Nyheter

‘Tiden leger ikke alle sår’

For første gang siden ettårsmarkeringen for terroren i 2012, faller 22. juli på en søndag. Om det får prege gudstjenesten, blir helt opp til den lokale presten.

Bilde 1 av 3

Etter fem år med store minnemarkeringer sa støttegruppa for de etterlatte i 2016 at de ønsket mer nedtonede markeringer frem mot tiårsmarkeringen for terrorhandlingen i 2021.

Preses i Den norske kirke,­
Helga Haugland Byfuglien, sier at de ikke har gitt noen nasjonale føringer for hvordan dagen skal markeres i landets kirker, når den nå faller på en søndag.

– Dette er noe hver enkelt prest tar stilling til ut ifra pastoralt skjønn. Lokal berøring av hendelsen vil nok spille en rolle i en slik vurdering, sier Byfuglien.

Selv om dette er en dato i norsk historie vi ikke må glemme, påpeker hun at tidsperspektivet har betydning for hvor mye oppmerksomhet dagen vies. Hun tror en del prester vil finne det naturlig å markere datoen i forbønnen, mens enkelte også vil ta det inn i selve prekenen.

– Dette er en dato som har meislet seg inn i vårt lands ­historie og i vår kollektive ­bevissthet, men mange av de ­berørte har ytret et ønske om å tone ned markeringen, sier ­Byfuglien.

Balansegang

Forsker Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) uttalte til ­Aftenposten i 2016 at store, årlige markeringer ikke nødvendigvis er det beste for de berørte og ­etterlatte. Hun påpeker likevel at det vil være unaturlig om landets prester lar dagen forbigå i stillhet på gudstjenestene når datoen i år faller på en søndag.

– 22. juli vil alltid være en ­merkedag i Norge, og for mange er dette en vanskelig dag. Hvor stor en markering av dette får i gudstjenesten må være opp til hver enkelt prest, men det bør nevnes, sier Dyb.

Hun mener det er viktig å finne­ en balansegang mellom å vie ­dagen for mye oppmerksomhet, noe som kan oppleves som tøft og vanskelig for overlevende og etterlatte, og å la dagen bli glemt og forbigått i stillhet.

– Jeg tror det skal mye til for at de berørte opplever støtte og markering som krenkende. Ved å markere dagen viser vi at vi tenker på de etterlatte, sier Dyb.

Skjønnsmessig vurdering

Elisabeth Thorsen, ledende prest i Oslo domkirke, tror det er viktig at datoen ikke ties i hjel. Hun understreker at det er forskjell på å tone ned og å fortie. Å «tone ned» handler om å finne ned-tonede ord.

– Dette er hendelser som trenger kloke ord, og det har prestene kompetanse til å finne. Det å finne­ ord som tar vare på smerten og alvoret i situasjonen, er en oppgave som handler om å ta vare på folk uavhengig av livssyn, sier Thorsen.

Førstkommende søndag skal biskop Kari Veiteberg holder ­preken i Oslo domkirke, og domprost Anne-May Grasaas og domkirkeprest Jonas Lind Aase er liturger. Leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, ­Lisbeth Kristine Røyneland, vil gi en hilsen og generalsekretær i AUF, Renate Tårnes, medvirker som tekstleser. Statsminister Erna Solberg vil være tilstede sammen med flere representanter fra regjeringen.

– Vi arbeider i tett dialog med Nasjonal støttegruppe og AUF, og kommer til å arrangere markeringer i Domkirken så lenge de ønsker det, sier Grasaas.

Gudstjeneste på Ylvingen

– For meg er det veldig viktig å markere denne dagen. Jeg ­mener det vil være unaturlig å la ­dagen forbigå i stillhet, sier ­Caroline Hauglid-Formo, sokneprest i Vega i Nordland.

Sommeren 2011 jobbet ­Hauglid-Formo som vikarprest i Oslo Domkirke. Hun medvirket blant annet til minneguds-­tjenesten i Oslo i 2012 der kongeparet, statsministeren og andre representanter for det ­offentlige Norge, sammen med overlevende­ og pårørende, 
var til stede for å minnes katastrofen.

Hauglid-Formo jobber nå som sokneprest i Vega, og planlegger en søndagsgudstjeneste litt utenom det vanlige. Gudstjenesten vil holdes utendørs på øya Ylvingen, kjent fra NRK-serien Himmelblå, øverst på et utkikkspunkt tyskerne bygde under ­andre verdenskrig.

– Ylvingen lå strategisk plassert for tyskerne under krigen, med full oversikt over all skipstrafikk. Her ble russiske soldater holdt fanget, forteller Hauglid-Formo.

Hun mener det er viktig å løfte frem forbindelseslinjen mellom Breiviks ideologi og nazismen, slik at disse hendelsene ikke fremstår som fjern historie.

– Høyreekstremistiske krefter er fortsatt i full oppblomstring rundt om i verden. Vi må ikke glemme at kampen ikke er ferdig kjempet, sier Hauglid-Formo.

For henne handler det om å hedre alle som mistet livet, både under krigen og under terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Søndagens gudstjeneste utendørs på Ylvingen vil være preget av 22. juli-hendelsene, både i bønnen, salmene og i selve prekenen.

– Jeg vil følge kirkeårets ­bibeltekster som er ganske sterke denne dagen i lys av 22. juli-­tematikken. Det handler om dom, og at dommen tilhører Gud. Ingen rettferd, ingen oppreisning uten dom, men bare den som ser den hele og fulle sannhet kan felle en rettferdig dom. Ingen mennesker er i stand til det, derfor tilhører den endelige dommen Gud og Gud alene. I dette ligger det en frihet til oss mennesker, sier Hauglid-Formo.

Kjell Svarstad, vikarprest i Bråstad kirke, planlegger ikke å vie merkedagen like mye oppmerksomhet, men kommer til å trekke det inn i forbønnsleddet under søndagens gudstjeneste. Der vil dagen også markeres med ett minutts stillhet.

– Tiden leger ikke alle sår. Gudstjenesten kan skape et fellesskap for alle som bærer traumene med seg videre, sier Svarstad.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter