Vil ha kirkedebatt i Høyre

– Det kunne kanskje vært klokt om flere høyrepolitikere som er opptatt av teologiske spørsmål, engasjerer seg i både den kirkelige og den bredere offentlige debatten om kristendommen. Og om hva kristendommens verdier betyr for politikken, mener Nils August Andresen, redaktør i Minerva.

Dette sier Andresen på spørsmål om hvordan den kristne kulturarven står i Høyre i dag, etter utspill om venstrevridd kirke. Redaktøren er opptatt av at det først og fremst er kirken som har beveget seg politisk, og ikke Høyre.

– Kirken er så overmannet av nestekjærlighet og Frp-forakt, at de ikke innser at de er venstrevridde. I tillegg uttaler kirken seg i saker den ikke har kompetanse eller forutsetning for å uttale seg i, sier Andresen.

– Er høyrefolk litt oversensitive for «venstrevridning»?

– Ikke all kritikken mot kirken er redelig. Det oppleves nok litt sårt for mange i Høyre at forvalteren av den kristne kulturarven i Norge, oppleves å være mot Høyre, sier Andresen.

Les også: Varsler kamp om kristenarv

Evig diskusjon

Denne uken har Stefan Heggelund fra Høyre kritisert kirken for å være venstrevridd. Han uttalte i saken at han ønsket flere Høyre-folk i Den norske kirke.

I den sammenheng trakk han fram den avdøde Høyre ideologen og teologiprofessoren, Inge Lønning. Spørsmålet om hvem som bærer Høyres kristne kulturarv i dag melder seg derfor.

Andresen mener at diskusjonen om en tapt, mer verdikonservativ og kristen Høyre-fortid, er gammel.

– Kritikken, eller bekymringen, om at Høyre har mistet kontakten med sin kristne kulturarv, er ikke ny. Også på Inge Lønnings tid ble partiets forhold til kristent tankegods sammenlignet med gode gamle dager, da Carl Joachim Hambro og Sjur Lindebrække var kristendommen og konservatismens beskyttere i Høyre, sier Andresen.

Det er færre kristne i alle de politiske partiene i Norge, understreker han.

– Hvis du sammenligner Høyres «kristen-intellektuelle glansdager», som man kan si var fra starten av 1960-tallet til slutten av 1990-tallet, er det viktig å ha avkristningen av samfunnet som sådan i bakhodet, sier Andresen.

Les også: Kristne verdier gir ulike politiske valg

Lite treffende

Kritikken Høyre har fått for å distansere seg fra sin kristne kulturarv fra er lite treffende, mener Andresen.

– Til tross for det mange kanskje tror, har det ikke vært mange «Inge Lønning-typer» i Høyres historie, mener Andresen.

Det har aldri vært et bredt spekter av Høyre politikere med teologisk skolering i Høyre, forteller han.

– Dagens tilstand er ikke så annerledes enn den har vært. Ta Henrik Syse for eksempel. Nei, han er ikke teolog, men han er en filosof med en tydelig kristen forankring. Torbjørn Røe Isaksen er kanskje ikke kristen i budskapet sitt, men han er en forkjemper for konservative verdier. I tillegg har du Stefan Heggelund, som involverer seg i debatten om kirkens rolle i samfunnet, sier Andresen.

Les også: Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti?

Tankekors

Knut Erik Tveit, jobber som kulturrådgiver i Oslo Bispedømme, og er Høyre-velger. Han mener at avkristningen gjelder alle partiene på Stortinget.

– Over hele den politiske skalaen, med unntak av KrF, er Den norske kirke og den kristne kulturarven i politikken nesten fraværende, sier Tveit.

Det er et stort tankekors, også for Høyre, mener Tveit.

– Den kristne kulturarven er sentral i den norske grunnloven, men er påfallende lite synlig i de politiske partienes partiprogrammer, mener Tveit.

Amalie Gunnufsen, er ble nylig valgt til sentralstyret i Unge Høyre. Hun forteller at det er et stort konservativt mindretall i Unge Høyre og i moderpartiet.

– Jeg synes fortsatt Unge Høyre og Høyre er godt nok forankret i et kristent verdisyn, sier Gunnufsen.