Nyheter

Torarull-smuglerne

I 30 år har de jødiske kvinnene i organisasjonen Women of the Wall kjempet for å utføre samme ritualer som menn ved Klagemuren. Det innebærer å smugle toraruller forbi vakter og ultraortodokse menn.

I grålysningen en tidlig morgen i Jerusalem i april i år, snek en kvinne seg forbi sikkerhetsvaktene som vokter inngangen til jødenes helligste sted, Vestmuren, også kjent som Klagemuren, Med seg hadde hun en torarull, gjemt på kroppen et sted. Til dags dato vet ingen eksakt hvilken metode kvinnen opererte med for å smugle de hellige skriftene forbi vaktene – det er «top secret». Men hun lyktes.

Hun fortsatte mot den hellige tempelveggens kvinneseksjon. Der satte hun seg for å vente på flere kvinner som skulle samles til bønn.

Oppdaget til slutt

Der sluttet også hellet for kvinnen. Hun ble oppdaget.

– Vaktene angrep henne og rev torarullen ut av hendene hennes. Hun var både gul og blå da hun gikk til politiet for å anmelde saken. Men politiet svarte bare at hun selv hadde opptrådt provoserende, forteller Elizabeth Kirshner. Hun er pressetalskvinne i organisasjonen Women of the Wall (WoW), som består av en gruppe kvinner som krever å få be og utføre de samme ritualene som menn ved Klagemuren. Kvinnen som forsøkte å smugle inn torarullen sitter i organisasjonens styre.

– Vi smuglet inn torarullen fordi ei jente på 12 år skulle feire bat mitzvaen sin den dagen. Hun skulle lese fra toraen for første gang. I stedet måtte hun lese fra et stykke pergament, sier Kirshner.

LES MER: Vil ha en jødedom på bakkeplan 

Ultraortodoks protest

Ifølge den jødiske ortodoksien er det bare menn som har lov til å lese fra toraen. Det er også bare menn som kan bære det religiøse hodeplagget kippah, bønnesjalet tallit eller bønneremmene tefillin. Alle disse reglene motsetter kvinnene i WoW seg. De krever å få utføre de samme bønneritualene som menn, og attpåtil ved jødenes største helligdom. Det får ultraortodokse jødiske menn til å se rødt. I deres øyne besudler kvinnene den jødiske tradisjonen og de mange reglene som definerer mannens og kvinnens plass i religionen.

– Vi utfordrer ideen om at ritualene er mannens domene. Bare fordi menn har hatt eneretten til å gjøre noe i store deler av vår historie betyr ikke at det er forbeholdt dem. Det er ingen som lenger mener at bare menn kan praktisere som leger, selv om det historisk sett var et yrke avgrenset for dem, sier Kirshner.

Har fått medhold i israelsk høyesterett

Men slike argumenter når ikke gjennom i hos alle. Helt siden organisasjonen ble dannet i 1988 har kvinnene i WoW og det ultraortodokse miljøet vært i tottene på hverandre. Det har ført til høylytte demonstrasjoner, og til heftige debatter i Israels parlament, Knesset.

I fjor fikk aktivistene en etterlengtet seier. Høyesterett ga WoW medhold i at det ikke var noen god grunn til at kvinner skal forbys å lese fra toraen ved Klagemuren. Til tross for dette har regjeringen fortsatt til gode å etablere et reformvennlig bønneområde foran muren.

Kirshner forklarer dette med at det eksisterer et «ultraortodokst monopol på jødedommen». Til tross for at de ultraortodokse ikke utgjør mange, har de stor politisk innflytelse i Israel.

– De kaller muren for en nasjonal helligdom for alle jøder. Da bør også vi få lov til å være der, sier Kirshner.

LES OGSÅ: Netanyahu i strid om bønneområde for begge kjønn

Prisen å betale for å utfordre tradisjonen

I år er det 30 år siden organisasjonen ble etablert. Internt i gruppa sier de ikke at de feirer jubileet, men minnes tre tiår med kamp.

– Hva koster det å kjempe for disse rettighetene?

– Hva vil det koste om vi ikke kjemper, spør Kirshner retorisk.

– Prisen vi betaler her og nå er at vi ikke gjør oss særlig populære. Vi blir arrestert, skjelt ut, spyttet på. Folk er vant til veloppdragne kvinner. Men det langsiktige målet er å skape en revolusjonerende samtale om kjønn og religion. Når vi kvinnene samles i bønn ved Vestmuren, ser vi det som en suksess. Da utfordrer vi rabbinatet og deres definisjonsmakt over hva som skal være normene i det offentlige rom.

Kjønnsroller i toraen

Det er ikke bare konservative rabbinere som står i veien for den reformvennlige linjen til WoW. I Det gamle testamente florerer det av tekster som understreker mannens og kvinnens ulike roller i familielivet, det religiøse livet og i samfunnet forøvrig. I den daglige morgenbønnen som jøder framfører hver dag, takker blant annet menn Gud for ikke å ha skapt dem til kvinner. Denne delen av morgenbønnen er gjenstand for stor debatt i den jødiske verden, både i kunsten, kulturen og politikken.

– Er det mulig å lese toraen i et feministisk perspektiv, Kirshner?

– Vi kan ikke endre det som er skrevet i toraen, men vi kan prøve å forstå den i sin egen kontekst. Og vi kan endre hvordan vi snakker om tekstene i dag. Vi kan endre ideen om at jødedommen ser forskjellig ut for kvinner og menn. Tenk så mye nytt lys vi kan kaste over toraen dersom kvinner inkluderes mer, sier pressetalskvinnen.

Tror på endring

Ifølge Kirshner går debatten i første omgang mellom dem, de ultraortodokse og staten. Israelere flest anser seg som sekulære og bryr seg mindre med kampen om kvinnens plass i jødiske ritualer.

– Mange har en holdning om at hvis Klagemuren er så viktig for de ultraortodokse, kan de bare få den. Men vi mener dette er en sak som angår alle. Det handler om kvinners frihet. Dessuten, det at mange ikke anser seg som religiøse i dette landet har mye å gjøre med rabbinatets definisjonsmakt over hva som er jødisk, argumenterer Kirshner.

– Men jeg har tro på at alt dette er i ferd med å endres, og at mye er takket være oss.

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter