Får ikke gransking av DELK-skoler

– Det var ikke overraskende å få nei fra sivilombudmannen, sier Tor Bernhard Slaathaug.

Han er generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne (SRFT), som har krevd gransking av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunns (DELK) skoler etter at kirken for andre gang har beklaget at elever ved skolene opplevde krenkelser i mer enn 30 år.

Beklagelsen kom i form av et brev til 2.300 tidligere elever i begynnelsen av mai.

Søker erstatning

Stiftelsen Rettferd for taperne har ønsket å få klarhet i om det offentlige har unnlatt å føre tilsyn med disse friskolene fra 50-tallet og fram til 90-tallet.

Tor Bernhard Slaathaug gir ikke opp å få til en uavhengig gransking, og han vil nå jobbe for å få stortingspolitikere til å initiere den.

Rundt 20 tidligere elever har henvendt seg til stiftelsen etter at DELK sendte beklagelsesbrevet, og ti av disse ønsker bistand til å søke erstatning. Resultatet av en gransking kan også bety noe for om tidligere elever blir trodd og får erstatning, ifølge Slaathaug.

– Om det avdekkes at kommuner har sviktet, så forsterker det både mulighet og behov for oppreisning.

LES OGSÅ:

• Forberedt på erstatning

• Beklager for andre gang

Avviste erstatning

Både Utdanningsdirektoratet og Statens sivilrettsforvaltning har overfor Vårt Land avvist at det offentlige kan klandres for at kristendomsundervisningen var så streng at den ble traumatisk for enkelte elever. Det finnes derfor ikke grunnlag for at tidligere DELK-elever kan søke såkalt rettferdsvederlag, mener de.

På tross av dette mener Slaathaug at tidligere elever har krav på vederlag. Det er ikke vesentlig at krenkelsene skjedde friskolenes kristendomsundervisning, men at handlingene i seg selv var feile, mener han.

Kan vurdere.

DELK har stilt seg positiv til gransking, og Tor Bernhard Slaathaug utfordrer derfor kirkesamfunnet til å ta et eget initiativ. Tilsynsmann Rolf Ekenes i DELK tror ikke det har noen hensikt å foreslå noe slikt siden avslaget fra Sivilombudsmannen kom på grunn av at saken er foreldet.

– Saken blir ikke mindre foreldet om vi tar den opp. Men kommer det opp gode grunner for at vi bør ta et slikt initiativ, vil vi likevel vurdere det, sier han.

Kvelertak

Det var særlig den strenge utenatlæringen i kristendomstimene som skapte nederlagsfølelse og hos elever. I tillegg erkjenner kirken at de i sin omtale av fortapelsen skapte helvetesangst hos noen elever.

Når elever har gitt respons på beklagelsesbrevet, har det kommet fram historier om at det også har skjedd fysiske avstraffelser.

Gjennom Stiftelsen Rettferd for taperne har Vårt Land fått kjennskap til en tidligere elev som opplevde at en lærer tok kvelertak på ham.

LES OGSÅ:

• Et brev på såret

• Kan bli mobbet fordi de er kristne

Rapp over fingre

At det har skjedd fysisk avstraffelse har ikke ledelsen i DELK kjent til tidligere.

– Det fortelles om enkelttilfeller av for eksempel rapp over fingrene med pekestokken. Andre er tatt hardt i av en lærer, i armen og nakken, og har blitt ristet. Selv om det ligger tiår tilbake, er det ikke glemt av dem som har opplevd det. Om noen av dem ønsker at vi tar det opp med læreren – hvis han eller hun lever – så gjør vi det, sier Rolf Ekenes.

– Hvordan er det å høre at slikt har skjedd?

– Det er veldig ille å lese. Og vi skjønner at det har blitt opplevd sterkt og krenkende. Vi kan bare beklage på det dypeste.

Seint, men godt

Mange av dem som har gitt en tilbakemelding på brevet mener at beklagelsen kom altfor seint, forteller Ekenes. Nesten alle svarer likevel at de er glade for at den kom og at de fikk den personlig i form at et brev.

– Beklagelsen har fått fram langt flere vonde fortellinger enn vi hadde ventet, sier Ekenes.

Kirkens forsoningsutvalg har samtidig fått nesten like mange beretninger om takknemlighet for skolen og oppveksten, sier han:

– Det endrer ikke vår oppfatning av at det var riktig av DELK å beklage, men det viser hvor sammensatt dette bildet er, sier Rolf Ekenes.

Ikke tabu

Tidligere elev og varsler i saken, Thomas Rachlew, mener at en taushetskultur i kirken gjør det vanskelig å snakke om barn og unges vonde opplevelser på skolen og menighetene.

På kirkens store sommerstevne sist helg sto ikke skolesaken på programmet.

– Vi ville ikke at denne saken skulle prege stevnet på en negativ måte, sier Ekenes.

– Er det ikke et tabu når dere ikke tar det opp på stevnet?

– Nei, det er ikke noe tabu-tema for oss. Vi drøftet dette på forhånd og fant at det beste var at saken ble berørt på forskjellige måter gjennom stevnet, blant annet i min avslutningstale, men at vi ikke la opp til en bred behandling i noe seminar eller eget møte. Det skal skje i året som kommer, blant annet med temamøter i menighetene, sier Rolf Ekenes.