– Kristne er oppdratt til å være ærlige, derfor faller det dem ikke inn at andre vil svindle dem, forklarer Christian Vennerød, tidligere redaktør i Dine Penger og også kjent som ekspert i Luksusfellen på TV3.
– Når pastoren din ringer deg og ber deg investere penger, da er det vanskelig å si nei. Likevel bør alle alarmklokker ringe, for dette har ikke pastorer greie på, fastslår Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 og ekspert i TV-programmet Luksusfellen.
Svindel
Dagens Næringsliv skrev i helgen om hvordan firmaet Næringsspar ringer opp gamle mennesker med formue – i firmaets egen sjargong kalt «golden oldies». De veltalende selgerne påpeker at renten er så lav at det er bedre å ta pengene ut av banken og sette dem i næringseiendom. Det loves ti prosent årlig utbytte, samt at investeringen er sikker.
Snittalderen på investorene som er blitt lurt, er på 77 år. DN forteller om en 70-åring som kjøpte aksjer for flere millioner, de var priset til 100 kroner stykket, men reell verdi var 20 øre.
Avisen trekker også flere ledere fra frikirkemiljø inn i historien. De har på ulikt vis samarbeidet med folkene bak Næringsspar, blant annet ved å anbefale produkter i sine menigheter.
LES OGSÅ:
• Verdibanken kvitter seg med gamle kunder
• Dømt pastor blant eierne av Verdibanken
Det 8. bud
Forbrukerøkonom Magne Gundersen trekker fram det åttende bud (Du skal ikke lyve) når han skal begrunne hvorfor han mener kristne lettere blir lurt enn andre. I Luthers forklaring til budet står det nemlig at vi skal «tale vel om vår neste og ta alt i beste mening». Gundersen understreker at dette er prisverdige idealer, men at de også gjør kristne sårbare.
– Mange kristne har stor tillit til sine ledere, og de kan derfor ikke forestille seg at de vil bli utsatt for grovt svik.
Gundersen påpeker at mennesker på 70 og 80 år er oppvokst i en tid hvor de lærte seg nøysomhet. Derfor har de lagt penger til side. De har ikke det kyniske forholdet til penger som yngre mennesker har og mangler derfor det immunforsvaret som trengs mot bedragere.
– Husk dette: Hvis noen tilbyr deg «høy risikofri avkastning», så vit at dette ikke finnes. Du kan enten få lav, risikofri avkastning. Eller høy avkastning, fylt av risiko. Men ikke begge deler, påpeker Gundersen.
Luthersk dyd
Christian Vennerød er enig med Gundersen i at kristne er ekstra sårbare for å bli lurt økonomisk:
– Kristne vil jo være til å stole på, så da stoler de også lett på andre. Derfor kan det ikke falle dem inn at noen vil svindle dem, sier Vennerød.
Han tror ikke det er tilfeldig at selskapet DN omtaler kalles for «Næringsspar».
– Sparing er en god, luthersk dyd. Og når disse svindlerne kaller seg noe med «spar», får de automatisk tillit hos mange. Når de i tillegg er flinke til å snakke for seg, har de lett spill mot inkompetente og godtroende mennesker. Det er en skam at vi ikke lærer om personlig økonomi på skolen, slik at vi får et verktøy til å beherske noe av det viktigste vi trenger her i livet, fastslår Vennerød.
– Hva gjør man om man over telefonen blir tilbudt en unik investering?
– Stol aldri på en person som bare ringer til deg på den måten, det er nærmest diskvalifiserende i seg selv. Hvis du likevel blir nysgjerrig, må du ta en jobb med å undersøke. Og du må være minst like grundig som om du skulle kjøpe deg et hus. I tillegg må du faktisk ha i bakhodet – selv om dette stritter i mot idealene blant mange kristne – at noen kan være så fæle at de kan juge deg rett opp i ansiktet for å stjele pengene dine.
Godhetens pris
Økonomiprofessor ved Handelshøyskolen, Ola Grytten, sier til Vårt Land at han mener dette i bunn og grunn handler om «godhetens pris»:
– Kristne er lært opp til å være snille, gavmilde og støtte gode tiltak. Hvis man spiller på dette, kan de være lettere å lure enn andre. Deres godhet gjør dem til naive ofre.
LES OGSÅ:
