Nyheter

Får de grunn til å juble?

ANALYSE: For sørkoreanerne som demonstrerte for fred utenfor den amerikanske ambassaden i Seoul i helgen, er håpet en kjernefysisk nedrustningsavtale som kan gjøre den sterkt splittede koreanske halvøy til et tryggere sted å leve.

Ifølge president Donald Trump skal det ta ham ett minutt å forutsi utfallet av nattens historiske toppmøte med Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Singapore. I så fall får vi snaret allerede klokken 03 natt til tirsdag.

Mangler fredsavtale

Koreanere på begge sider av grensen lengter etter en fredsavtale mellom de to koreanske statene, som teknisk sett fortsatt er i krig med hverandre, 65 år etter at Koreakrigen ble avsluttet med en våpenhvileavtale 27. juli 1953. Fortsatt stikker sårene dypt etter den tre år lange krigen i kjølvannet av Nord-Koreas invasjon av Sør-Korea i 1950, som krevde ufattelige 2,5 millioner menneskeliv.

LES MER: Fiender i grenseland

I etterkrigstidens kalde logikk involverte krigen på hver sin side stormaktene Sovjetunionen og Kina mot USA og FN-styrker. Det er derfor svære dimensjoner over det som potensielt kan komme ut av et toppmøte som ville blitt avskrevet som drøye feberfantasier for bare et drøyt halvår siden.

Truende raketter

Det er snart et år siden Nord-Korea skjøt opp en interkontinentalt ballistisk rakett (ICBM), angivelig med kapasitet til å nå USA. Trusselen gikk fra vond til verre da landet i september hevdet å prøvesprenge en hydrogenbombe, før de 29. november sendte avgårde enda en interkontinentalt ballistisk rakett som ifølge kommunistregimet hadde kapasitet til å nå hele USAs fastland.

Da hadde de framstående forskerne bak tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists allerede på nyåret skrudd fram den symbolske dommedagsklokken til knappe to og et halvt minutt på midnatt. Forskerne mente verden ikke siden 1953 hadde stått nærmere et selvutslettende stup, og en stor del av begrunnelsen var utviklingen i Nord-Korea.

LES MER: Fra fattigdom til OL-sjarm

Skittkasting mellom ledere

Den nordkoreanske opptrappingen i fjor førte til en ellevill ordkrig der Trump omtalte den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un som «den lille rakettmannen», og truet Nord-Korea med «ild og raseri som verden aldri har sett».

Enkelte hauker i USA snakket åpent om en forkjøpskrig mot Nord-Korea for å slå ut den kjernefysiske våpenkapasiteten, mens Kim på sin side beskrev Trump som en mentalt tilbakestående gammel sullik.

Det må derfor kalles noe av suksess at de to eksentriske lederne i det hele tatt setter seg sammen med påståtte fredsambisjoner på et toppmøte, etter at ikke minst Sør-Koreas president Moon Jae-in har vært en konstruktiv pådriver for avspenningen mellom Nord-Korea og USA.

LES MER: Ambisjonen Norge gav opp

Tøvær gir forhåpninger

Det er et overraskende tøvær som de største optimistene håper kan være første skritt på veien til både koreansk fredsavtale og på sikt gjenforening, samt avskaffelse av kjernefysiske våpen på den koreanske halvøy.

Mer sannsynlig ender møtet i beste fall med en intensjonsavtale om en skrittvis nedtrapping av Nord-Koreas kjernefysiske våpenutvikling, mot gradvise lettelser i sanksjoner. Det vil i så fall være i tråd med tidligere forhandlingsforsøk, som imidlertid alle har strandet.

Som i 2009, etter seks år med sekspartssamtaler mellom de koreanske statene, USA, Kina, Japan, Russland og USA. I september 2007 kunne USAs sjefforhandler Christopher Hill opplyse at «Nord-Korea har gått med på å avvikle sitt atomprogram fullstendig innen utgangen av året», men det endte med fiasko der Nord-Korea kastet ut atominspektører og stanset alt samarbeid med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

LES MER: Historisk farlig verden

Kan få store ringvirkninger

Det lurer mange farer når en uerfaren og uortodoks president som Donald Trump tilsynelatende håper på en rask og fantastisk avtale som kan kvalifisere til Nobels fredspris. Ikke minst i en kompleks konflikt der utfallet har ringvirkninger ikke bare på den koreanske halvøy, men også i Japan, Kina og regionen ellers.

Vanligvis er utfallet på toppmøter avklart på forhånd, etter måneder og år med tautrekking og diplomatiske kompromisser. Slike tidkrevende og nitide forhandlinger har den tidligere eiendomsmagnaten og realitystjernen Trump null sans for.

Han har imidlertid den siste uken kommet med håpefulle uttalelser som tyder på at den umiddelbare behovstilfredsstillelsen denne gang kan vike for en mer etappevis framdrift mot kjernefysisk nedrustning i Nord-Korea.

Brutal nordkoreansk leder

Trump stemples gjerne som irrasjonell, narsissistisk og følelsesdrevet, der kriteriet for suksess synes å være at han selv framstår som en vinner. Men også motparten Kim Jong-un har illevarslende trekk, inklusive en brutal vilje til å fengsle og drepe de som kan true hans diktatoriske makt.

LES MER: Fanger trolig misjonærer

I likhet med faren Kim Jong-il og bestefaren Kim il-Sung i det mektige familiedynastiet, har han kynisk brukt atomprogrammet som brekkstang for å skaffe det lukkede kommunistregimet internasjonal oppmerksomhet. Det virker nesten utenkelig at han skal oppgi dette våpenet fullstendig.

Kim Jong-uns hamskifte fra rabulistisk krigshisser til statsmannsaktig fredsfyrste virker lite troverdig, men åpner like fullt for visse forhåpninger.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter