Ber Søreide satse mer i Sør-Sudan

Kirkens Nødhjelp er oppgitt over manglende framgang i fredsforhandlingene om Sør-Sudan, og er dypt bekymret over den humanitære tragedien som utspiller seg i landet som er krigsherjet på femte året.

– Vi er urolige for at giverviljen og den politiske viljen vil synke i takt med den manglende fredsviljen hos Sør-Sudans ledere. Befolkningen vil stå tilbake som tapere hvis USA, Storbritannia og Norge trekker seg mer tilbake, sier seniorrådgiver Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

LES MER: Barna kjenner bare krig

Medlem av Troikaen

Norge utgjør sammen med USA og Storbritannia den såkalte Troikaen, som har vært sentral i bestrebelsene for utviklingen av fred og stabilitet i Sør-Sudan helt siden den epokegjørende fredsavtalen for Sudan i 2005, etter 22 års blodig borgerkrig.

Siden den gang har Norge brukt hele 11 milliarder kroner i humanitær innsats og støtte til landet som i 2011 ble en ny stat. Nå er Norges og Troikaens innflytelse på vikende front.

Etter snart fem år med krig og feilslåtte fredsprosesser i Sør-Sudan, etterlyser KrF-generalsekretær Hilde Frafjord Johnson nye grep også fra Norge. Hun var utviklingsminister og sentral i forhandlingene som førte til fredsavtalen i 2005. Fra juni 2011 til juli 2014 var hun FNs spesialutsending med ansvar for FNs operasjoner i den nyfødte staten.

LES MER: Søreide; Sør-Sudan ikke nedprioritert 

LES MER: Flyktninger velkommen

Kritiserer lavere engasjement

– Vi ser nå et mindre aktivt norsk engasjement på politisk nivå enn tidligere. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er fersk i stolen, men vi har så langt ikke sett noen tegn til et sterkt engasjement for å løfte denne konflikten opp på høyt politisk nivå, sier Frafjord Johnson.

Hun mener konflikten nå best kan løses av regionens egne ledere, men at Norge med utenriksministeren i spissen bør engasjere seg sterkere overfor statslederne i regionen og ledelsen i Afrikaunionen (AU) for å finne en ny vei videre. Samtidig må Norge ha mer kontakt med aktørene i Sør-Sudan, både myndighetene i Juba og opposisjonen.

– For å bli lyttet til i denne kritiske fasen, må Norge være mer aktive og løfte dette til utenriksministernivå. Ikke bare innenfor rammen av Troikaen, men som konstruktiv medspiller med partene i Sør-Sudan og afrikanske land. Vår store fordel er at vi med vår forhistorie fortsatt har betydelig tillit hos sørsudanere på alle sider av konflikten, men det betyr ikke at vi fra norsk side skal agere som forsonende part overfor regimet i Juba, understreker Frafjord Johnson.

LES MER: Endelig: En god nyhet

Tar Afrikaunionen grep?

Etter det Vårt Land kjenner til skal ledelsen i Afrikaunionen være sterkt motivert til å ta fastere grep om fredsprosessen, hvis den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD ikke lykkes i fredsoppdraget de fikk fra AU.

Frafjord Johnson sier det blir et par helt avgjørende måneder fram til Salva Kiirs mandat som leder for overgangsregjeringen går ut i august, samtidig som FNs sikkerhetsråd har vedtatt en resolusjon med frist ut juni før eventuell våpenembargo og sanksjoner mot sørsudanske enkeltpersoner.

– Sikkerhetsrådets vedtak og press er helt riktig nå. Det haster med en løsning før aktører i opposisjonen i Sør-Sudan velger å ta saken i egne hender. Det aller viktigste for videre stabilitet er å få reformert landets uniformerte sikkerhetsstyrker. Blir det ikke framgang nå, vil det garantert øke den internasjonale givertrettheten og vegringen mot å engasjere seg politisk i konflikten, advarer Hilde Frafjord Johnson.

LES MER: Bitter refs av Kiir

Har politisk kapital

Seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved PRIO sier at graden av engasjement fra politisk og diplomatisk nivå har gått betraktelig ned siden Norge var sentral i å framforhandle fredsavtalen i 2005. Han påpeker at Norge fortsatt har mye politisk kapital i Sør-Sudan.

– Hvis vi ønsker et tydeligere fokus i vårt fredsdiplomati, så er jo Sør-Sudan et godt alternativ når andre aktører trekker seg bort. Jeg er helt enig i at Norge med sin bakgrunn i konflikten har en kjempemulighet til å gjøre en viktig innsats i fredsbestrebelsene, sier Rolandsen.

Han sier at politikerne i så fall må ha et tålmodig og langsiktig perspektiv, med vilje til å ta risiko:

– Man kan ikke forvente å hente ut stor politisk gevinst av innsatsen i løpet av det neste halvåret. Gevinsten er høyst usikker og langt fram i tid, så insentivene for korttenkte politikere er ikke store for å engasjere seg tyngre i konflikten, sier Rolandsen.

Fødselshjelper for ny stat

Odd Evjen i KN mener at Norges store humanitære innsats gjennom mange tiår, og rollen som fødselshjelper for fredsavtalen i 2005, tilsier at vi bør engasjere oss sterkere.

– Freden kan ikke påtvinges utenfra, men må skapes av sørsudanerne selv. Særlig kan Norge bidra i å støtte lokalt fredsarbeid.

Evjen mener Norge ved å løfte Sør-Sudan høyere på dagsorden også kan vise at vi mener alvor med ambisjonene om å få en plass i FNs sikkerhetsråd i 2021, 20 år etter at vi sist hadde sete i det mektigste organet i FN.

– Norge kan jobbe for å bli en alliansepartner i Sikkerhetsrådet med afrikanske land. Å styrke AU og støtte en mer enhetlig afrikansk blokk kan bidra til en ny dynamikk blant annet i Sør-Sudan-konflikten, der IGAD-landene i for stor grad har tatt hensyn til egeninteresser i fredsbestrebelsene, sier Evjen.