Her har de minste bare opplevd krig

Den humanitære situasjonen i Sør-Sudan går fra vondt til verre.

– Befolkningen gjennomlever et annus horribilis, der de røde kartene over truende hungersnød brer om seg, kjøpekraften svekkes og overgrepene fortsetter, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

LES MER: Barn ofres i brutal krig

Massevoldtekter og drap

Leger Uten Grenser slår nå alarm om groteske humanitære lidelser i fylkene Leer og Mayendit. Der opplever kvinner, menn og barn ekstrem vold, inkludert massevoldtekter og massedrap.

Hele landsbyer er plyndret og nedbrent, og matforsyninger er totalt ødelagt. Tusenvis er fanget mellom frontlinjene, mens sykehus og klinikker blir angrepet.

– Bare i én landsby behandlet mine kollegaer 21 pasienter som hadde blitt utsatt for seksualisert vold på 48 timer. Et par dager senere, i et annet område, behandlet vi 20 pasienter for tilsvarende skader, rapporterer Sissel Overvoll, sykepleier for Leger Uten grenser og nylig tilbake fra et oppdrag i Sør- Sudan.

Enormt mange på flukt

Fire og et halvt år etter at det brøt ut borgerkrig, er mer enn to millioner sørsudanere internt fordrevne, mens to og en halv million har flyktet til Uganda og andre naboland. Nesten to tredjedeler av flyktningene er barn. Titusener er drept.

LES MER: Her ønskes flyktninger velkommen

Krigen som i startfasen høsten 2013 ble framstilt som resultat av uforsonlig personkonflikt mellom president Salva Kiir og hans visepresident Riek Machar, har vist seg å være en svært dyp og sammensatt konflikt som nå er blitt ekstremt fragmentert.

Stadig nye opprørsgrupper kommer og går, med skiftende allianser for og mot regimet og opposisjonen. Konflikten fikk enda et tilbakeslag da siste fredsforhandlingsrunde i regi av den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD falt sammen for et par uker siden.

Mange aktører må med

– De positive er at IGAD denne gang innså at man måtte ta inn mange flere grupperinger i forhandlingene. Det finnes ingen «quick fix» som raskt kan løse konflikten. Det er helt nødvendig å involvere mange aktører, selv om det da blir mer komplisert. Å få en varig løsning vil ta veldig lang tid og krever tålmodighet, advarer seniorforsker Øystein H. Rolandsen ved PRIO.

Før helgen vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som kan munne ut i en internasjonal våpenblokade av Sør-Sudan. I tillegg kan seks sentrale ledere, inklusive landets forsvarsminister, havne på en sanksjonsliste.

Den USA-initierte resolusjonen ble vedtatt med knappest mulig flertall, og ber FNs generalsekretær António Guterres om å avgi en rapport om situasjonen i landet innen 30. juni.

LES MER: Endelig en god nyhet

Etterlyser mer gulrot

– Spørsmålet er hvor effektive disse truslene er. Faren er at det blir for mye pisk og for lite gulrot, slik at partene potensielt kan bli mindre kompromissvillige, sier Rolandsen.

Han påpeker at insentivene for kompromisser synker hvis personer som sitter med nøkkelen til fred, står foran sanksjoner og straff etter en eventuell fredsavtale og overgangsperiode.

Dessuten er det stor fare for at naboland som Uganda, Etiopia, Kenya og Sudan vil undergrave en eventuell våpenembargo, for å sikre seg innflytelse hos myndighetene i Juba.

– At disse IGAD-landene har så sterke egeninteresser, svekker dem sterkt som tilretteleggere for fredsforhandlinger, bekrefter Odd Evjen i KN.

Oljeinntekter til regimet

Sør-Sudan har store oljeressurser, der inntektene fra en dagsproduksjon på 350.000 fat olje i 2011 skulle bygge økonomisk fundament for den nye statsdannelsen.

Krigen har trolig redusert produksjonen med nær to tredjedeler, men den sterke oljeprisstigningen smører nå effektivt president Kiirs krigsmaskineri.

LES MER: Refser venn for svik

– Det vil klart styrke hans grep om makten hvis oljeprisen blir høy og Sør-Sudan klarer å øke produksjonen. Pengene kan blant annet brukes til å kjøpe tilbake lojalitet fra opprørsgrupper, sier Øystein H. Rolandsen.

Rystet Nikki Haley

USAs FN-ambassadør Nikki Haley betegnet i januar Kiir som «en uskikket samarbeidspartner» i fredsbestrebelsene, og foreslo våpenblokade mot landet, noe FN-resolusjonen nå baner vei for.

I et innlegg i The Washington Post tegner Haley bildet av en sørsudansk jente født i frigjøringsåret for sju år siden, uten noen minner om et land i fred:

– Hvis hun er i en av FNs leirer for beskyttelse av sivile, er det mer sannsynlig at moren hennes har vært offer for voldtekt eller overfall, enn det motsatte.

Grotesk historie

Haley gjengir i avisinnlegget ubeskrivelige historier om bestialsk vold fra sitt besøk i Sør-Sudan i fjor:

– I en spesielt forferdelig sak ble jeg fortalt hvordan to brødre ble tvunget til å se på mens soldater (fighters) gjengvoldtok moren deres. Etterpå tvang soldatene brødrene til å skyte henne. De lot ikke brødrene få avslutte skytingen før moren var død – drept av sine egne sønner, skriver Nikki Haley i innlegget.

Odd Evjen i KN ser et aldri så lite lyspunkt i at det sørsudanske kirkerådet i den siste forhandlingsrunden i Addis Abeba ble mye sterkere involvert i å tilrettelegge for intern sørsudansk dialog og forsoning.