Nyheter

Synet på dåpen endres

Snart er det å døpe barna sine ikke lenger «det normale». – Det tvinger kirken til å formulere en teologi om udøpte barn, mener dåpsforsker.

Den viktigste årsaken til at folk døper barna sine, er at det er det som er «normalt». En personlig, kristen tro kommer langt ned på listen over årsaker til å døpe, ifølge undersøkelser fra KIFO. Derfor er det så sårbart når andelen døpte i Norge nærmer seg 50 prosent. I dag døpes 53,6 prosent av norske barn, og tendensen er synkende. Snart er ikke dåp lenger det mest normale.

– De som døper barna sine på grunn av sosiale konvensjoner utgjør en stor andel av dem som nå faller fra i dåpsstatistikken. Kirken og kirkelige ritualer fremstår som en spesialinteresse, og spørsmålet om dåp melder seg ikke på samme måte som tidligere. Men dermed øker faktisk også andelen som døper på grunn av personlig overbevisning, sier professor emeritus ved Det teologiske fakultet, Trond Skard Dokka.

Førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet, Kristin Graff Kallevåg, mener tradisjon handler om noe mer enn skikk og bruk.

– Tradisjon betyr også verdiformidling, at man ønsker å gi videre noe som man synes er viktig. Så når mange sier de døper barna sine fordi det er en tradisjon, betyr ikke det nødvendigvis at de ikke tror. Terskelen for å si at man tror kan være høy i Norge. Da er det lettere å snakke om tradisjon, sier hun.

LES OGSÅ: Drøfter drop-in-kirken

Signaleffekt

Tre av de viktigste årsakene til at folk velger å døpe barna sine, handler om sosiale normer, viser tall fra Institutt for kirke, religion og livssynsforskning (KIFO). Den viktigste årsaken til at barn blir døpt er at «det er en tradisjon i Norge», og grunn nummer to «at det er slik vi gjør det i vår familie».

Den tredje viktigste årsaken er mer kompleks: Foreldrene døper spedbarnet sitt fordi de ønsker at det skal ha mulighet til å velge religion selv. De forstår barnedåpen som det mest nøytrale utgangspunktet, som det valget som legger minst føringer for barnets videre trosliv. Som døpt kan barnet selv velge hvorvidt det vil konfirmeres i kirken når det blir eldre; det er da den virkelige trosavgjørelsen tas. Det kan altså virke som om konfirmasjonen får en viktigere rolle i et samfunn som vektlegger selvbestemmelse.

– Mitt inntrykk fra min egen menighet er at dåpen svekkes, mens konfirmasjonen fortsatt fungerer som et folkekirkelig ritual, sier Trond Skard Dokka.

Tall fra SSB viser at mens 53,6 prosent av norske barn ble døpt i 2017, konfirmerte 58 prosent seg.

Skard Dokka mener at selvbestemmelsestanken som konfirmasjonen representerer står i en pietistisk tradisjon.

– Tradisjonelt har også deler av bedehuskristendommen vært skeptisk til tanken om frelse i barnedåpen, som de mente var mindre viktig enn omvendelsen. Konfirmasjonen er i denne sammenheng en pietistisk oppfinnelse, selv om den er inspirert av katolske ritualer. I pietistiske bevegelser tenkte man at dåpen alene ikke ga frelse, men at man trengte konfirmasjonen med et eget trosløfte som et tillegg, forteller Skard Dokka.

LES OGSÅ: Dåpstall fortsetter å synke

Mot et nytt dåpssyn?

Men påvirker de synkende dåpstallene teologien til Den norske kirke? Kan økt fokus på selvbestemmelse føre til at man får et mer baptistisk dåpssyn?

Kristin Graff Kallevåg ved MF mener revideringen av dåpsliturgien i 2017 speiler en økende bevissthet rundt en teologi for alle ikke-døpte.

– Her prøver man å formulere også det udøpte barnets verdi, blant annet ved å vektlegge skapelsesteologi i større grad. I dagens dåpsliturgi legger man mer vekt på at Gud har skaperomsorg for alle enn hva man har gjort tidligere, sier hun.

Hun mener likevel ikke at synet på dåpen har endret seg.

– Nei, frelse i dåpen står fast i Den norske kirke. Men når menneskesynet i samfunnet endrer seg, endres også holdningene til dåp. Det å bestemme sin egen vei er enormt viktig for mennesker i dag, og denne individualismen gjenspeiles også i de synkende dåpstallene. Foreldre vil gjerne at barn skal kunne velge selv, sier Graff Kallevåg.

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter