Nyheter

Mangler ID – får bare opphold i ett år

Ni oktoberbarn har fått opphold, men ikke ­permanent. Først må de legge fram godkjent ­identifikasjonspapir. Men utlendingsforvaltningen stoler ikke på afghanske dokument.

– De mangler tazkera, et afghansk dokument. Derfor får de ikke afghansk pass. Uten ­afghansk pass, får de ikke ­permanent opphold i Norge, forteller Hilde Krogh, leder i Vergeforeningen Følgesvennen – og legger til:

– Og de som klarer å få utstedt et afghansk pass, blir møtt med mistenksomhet.

Alle enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge får oppnevnt en representant av fylkes­mannen. Representanten, ­eller vergen, ivaretar barnets­ ­juridiske og økonomiske rettigheter.

ID

I november i fjor overkjørte­ opposisjonen på Stortinget­ ­regjeringen og bestemte at de ­såkalte oktoberbarna skulle få en ny sjanse til å søke asyl i Norge.­ Justisdepartementet måtte­ utarbeide en ordning for ekstra­runden.

Da søknadsfristen gikk ut 2. mai, hadde 390 personer søkt, og Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyste at de første har fått ­positivt svar på søknadene:

«Så langt har ni fått vedtak om opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, men har ikke lagt fram identitetsdokumenter som kreves (utlendingslovens paragraf 38-5)», skriver direktoratet.

LES OGSÅ: Oppfordrer kommuner til å protestere mot Afghanistan-deportering

Ett år

«Og nå fikk jeg den gode nyheten fra et av mine hjertebarn at han har fått opphold etter ny behandling!»

Meldingen skrev Janne Løken på egen Facebook-side. Hun er en av mange som har engasjert i seg saken til oktoberbarna, unge ­afghanske menn som kom til Norge i 2015 og søkte asyl, i ­oktober – derav navnet, men som fikk avslag og beskjed om at de skal sendes hjem ved fylte 18 år.

Vårt Land har via Løken vært i kontakt med afghaneren hun omtaler som «hjertebarn». Men den unge mannen, som bor på et asylmottak, avslår å bli ­intervjuet. Han ønsker ikke oppmerksomhet rundt UDI-vedtaket som sikrer ham midlertidig opphold i landet.

– Det er lett å forstå, sier Krogh i Vergeforeningen.

– Oppholdet er midlertidig, og er for ett år av gangen. De som nå har fått opphold må søke om fornyet oppholdstillatelse om ett år. Derfor frykter de hva som kan skje når de søker neste gang, og ønsker ingen eksponering.

LES OGSÅ: UDI: Oktoberbarn må bosettes

Loven sier

De ni har fått et såkalt 38-5-vedtak. Det betyr at de ikke har fått permanent opphold i Norge, men kun midlertidig. For i utlendingsloven paragraf 38, ledd 5, har Stortinget slått fast følgende:

«Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.»

Konkret betyr dette at fram til de ni kan legge fram godkjente identitetsdokumenter, må de hvert år framover søke om å få fornyet oppholdstillatelsen.

LES REPORTASJEN FRA PARIS: Han flykta frå Norge, berre for å leve på gata i Paris. Så rekte Stortinget fram eit halmstrå.

Ett dokument

«Godkjente identitetsdokumenter» betyr i hovedsak et gyldig pass fra hjemlandet. Afghanistan har ambassade i Norge, og utsteder pass til afghanere som kan framlegge gyldige grunnlagsdokumenter.

Sentralt her er det afghanske ID-dokumentet tazkera. Landinfo, utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, skriver følgende om tazkera i et notat fra 2017: «Tazkeraen er det viktigste ID-dokumentet for ­afghanske borgere, og er en ­bekreftelse på at personen er afghaner (...) Det er normalt også underlagsdokument i forbindelse med utstedelse av annen ­dokumentasjon fra myndighetene, som for eksempel pass.»

– Det store problemet for svært mange unge afghanere i Norge er at de ikke har mulighet til å framskaffe tazkeraen fra hjemlandet. Man kan ikke bare kontakte en institusjon i Afghanistan og be om å få utstedt en ny tazkera, forklarer Krogh i Verge­foreningen.

– Hva blir konsekvensen av at unge afghanere bare får midlertidig opphold fordi de ikke kan få et afghansk pass?

– Det blir et liv i limbo, fanget i årssykluser. De må leve med bekymringen om at de bare får bli midlertidig. Vi vet fra tidligere at dette påvirker den psykiske helsen, sier Krogh.

Betviler ekthet

De som klarer å få ut en tazkera, ved hjelp av familie eller annet nettverk, og senere et afghansk pass, blir møtt med mistenksomhet. For Utlend­ingsnemnda har sterke innvendinger mot afghanske identifikasjonsdokumenter, særlig tazkera: «På grunn av mye korrupsjon og dokumentforfalskning legger vi ikke vekt på opplysningene i dokumentet. Det samme gjelder de fleste andre afghanske dokumenter», skriver UNE på hjemmesiden.

UNE betviler ektheten på passene: «Vi mener det er sannsynlig at de som har pass, er borgere av Afghanistan, men det er usikkert om opplysningene i passet er riktige (...) Et pass utstedt ved ambassaden i Oslo kan bidra til å sannsynliggjøre hvem de er.»

LES OGSÅ: Bare halvparten av oktoberbarna har søkt om opphold

Lager hinder

Leder av Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV), liker slett ikke det hun hører:

– Regjeringen og utlendingsmyndighetene er kreative i sin kamp for å hindre at noen av disse ungdommene skal få bli. Det er selvsagt vanskelig å verifisere papirer, men det virker som om en nå lager en praksis der det er umulig for noen fra land der folk flykter fra, skal få verifisert sin identitet, uansett hva de gjør, sier hun.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter