Nyheter

Fremmedkrigere skal tilbakeføres

Syriafarerne skal ut i samfunnet igjen, de skal hjelpes av styrket kompetanse i kommunene og fengslene.

– De fleste syriafarerne helt ufarlige når de kommer til Norge, og kan bidra i samfunnet. Men noen kan være en risiko. Dette er personer som har vært involvert i en organisasjon som har stått bak terror, sier Tore Bjørgo, direktør for Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo (UiO).

LES OGSÅ: FN-sjef: Blir radikale av håpløshet

Endringsvilje

Hvordan håndtere hjemvendte fremmedkrigere og andre syriafarere er temaet i en rapport fra C-REX. Bjørgo har intervjuet 50 tidligere ekstremister. Han forteller at syriafarere har en betydelig evne til å endre seg. Noen av dem forblir marginaliserte, og derfor en risiko og belastning for samfunnet.

– De er mennesker som har barn og familie, og som derfor må komme tilbake til samfunnet. Det blir fort en «lås-dem-inn-og-kast-nøkkelen»-mentalitet overfor fremmedkrigere, men det er viktig å huske på at de er mennesker og ikke monstre, sier Bjørgo.

Fremmedkrigere blir gjerne ideologiske først etter at de har blitt med i terrorgruppen. Motivasjonen til de som går inn i ekstreme grupper kan være beskyttelse, identitet, eller et ønske om en sterk farsfigur. Det kan være de samme behovene for tilhørighet gjør at flere ønsker å returnere til samfunnet igjen, ifølge Bjørgo.

LES OGSÅ: I takt med at IS mister terreng, vender enkelte fremmedkrigere tilbake til Norge.

Hard straff

I mai 2016 ble Norge det første landet i Skandinavia som kriminaliserte fremmedkrigere. Flere har fått streng straff, men Bjørgo mener at det kan virke mot sin hensikt.

– Fengselsstraffen kan gjøre at det blir vanskeligere for dem å reise hjem. Det betyr at syriafarere kan bli værende i Syria, eller drar til andre land og blir et problem der.

– Et annet dilemma er barnene som blir født i Syria av norske syriafarere. Det kan godt dreie seg om 15-20 barn som har en norsk tilknytning, men som ikke kommer hjem, forklarer Bjørgo.

LES OGSÅ: Fra dop-langer til fremmedkriger

Tiltak

Bjørgo forteller at apparatet som skal hjelpe syriafarere tilbake inn i det norske samfunnnet kan bli bedre, men at det blir gjort mye bra.

– Det blir veldig viktig å ha god informasjonsflyt mellom kriminalomsorgen, politiet, PST og kommunene, sier han.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har vært sentrale i arbeidet med å forberede hjemkomsten til fremmedkrigere. Lars Lyster, spesialrådgiver i RVTS øst, har drevet opplæring av de som skal jobbe med mottak av syriafarere.

– Vi har blitt spurt om hvordan det kan være lurt å forholde seg til de som eventuelt returnerer, og da spesielt med tanke på deres psykiske helse. Vi har igangsatt nettverk som skal dele erfaringer, og vi er en del av nettverkene.

Beredskap

Han forteller at alle kommuner som har bedt om hjelp har fått det, forteller han.

– Det er kommunene som kommer til å sitte med ansvaret for syriafarerne, uavhengig av om de skal i fengsel eller ei. Da er det viktig at de har gjort seg noen tanker om beredskap.

Lyster forteller at majoriteten av de som har returnert er i fengsel, og at de samarbeider med dem om kursing og kompetanseheving. Et mentorprogram, som har som hensikt å gi de som returnerer en annen type oppfølging enn det de ellers får, trekkes fram som spesielt viktig.

– Vi gjør dette med syriafarere så skremmende at ingen tør å ta i det. En av hovedgrunnene for radikalising er utenforskap, og vi gjør vondt verre når vi gjør det skremmende. Vi må få brukt kompetansen vi har til å hjelpe de som kommer tilbake, avslutter Lars Lyster.

Les mer om mer disse temaene:

Hans Christian Paulsen

Hans Christian Paulsen

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter