Nyheter

Frykter innebygde kirker

Til nå har biskopene og bispedømmerådene hatt stor innflytelse på avgjørelser knyttet til bygging tett innpå kirker og gravplasser. Mange frykter nå at dette kulturminnevernet svekkes, når kirkeloven erstattes av ny troslov.

Slik det er nå, har biskopene etter kirkeloven rett til å godkjenne eller nekte all bygging nærmere kirkene enn 60 meter i såkalte spredtbygde strøk. Og bispedømmerådene har anledning til å si ifra og midlertidig stoppe reguleringsplaner for bygging ved kirker og gravplasser.

– Nå har de anledning til å passe på at kirkene, som de viktige kulturminnene de er, får beholde luft, rom, innsyn og utsyn rundt seg. Begge disse ordningene kan forsvinne med kirkeloven, og det er ikke sagt noe om hva som kommer i stedet, sier seniorrådgiver innen informasjon og kirkelig forvaltning, Jens Z. Meyer ved Bjørgvin bispedømmekontor.

Kirkemøtet og Riksantikvaren har også begge påpekt denne mangelen i sine høringssvar til forslaget om ny troslov.

De mener den i for stor grad omtaler kirkebyggene som et internt kirkelig anliggende.

Glipper

– De som jobber med dette til daglig vet hvor viktig disse hensynene er. Det er derfor viktig at dette løftes frem nå, så det ikke glipper i arbeidet med nye lover og regelverk, sier Oddbjørn Sørmoen, fagdirektør i KA.

KAs høringssvar legger vekt på at den såkalte 60 meters regelen har sin bakgrunn i kirkebyggenes særlige posisjon og betydning som offentlige stedskapende arkitekturmonumenter, og at de kan ha en særlig plass i kulturlandskapet.

Ifølge KA er bestemmelsen som sikrer kirkebyggene fra «innbygging» og som gir en viss bebyggelsesmessig skjerming, ikke primært en sak som angår Den norske kirke som trossamfunn, men et uttrykk for en statlig kulturpolitikk.

De foreslår derfor at bestemmelsen videreføres eller videreføres i et annet relevant lovverk, for eksempel plan og bygningsloven.

Press

– Det handler om hvordan det skal se ut fremover i Norge. Det er et press på sentralisering og det er press på bygging nær kirkene, og det kan ødelegge kulturlandskapet og usynliggjøre de indentitetsskapende kirkene, fremholder Sørmoen.

I henhold til kirkeloven er det kulturdepartementet som skal gi tillatelse til bygging nærmere kirkene enn 60 meter, men denne retten er delegert til biskopene. Bjørgvin Bispedømmeråd skriver i sitt svar at det er naturlig at kulturdepartementet nå ønsker å si fra seg denne rollen, men at funksjonen som vokter av kirkene og kirkenes omgivelser ikke må forsvinne.

De mener at den bør overlates til kirken ved kirkemøtet, som igjen kan delegere den til biskopene.

– Ved å ta bort godkjenningsretten, blir den eksisterende vetoretten erstattet av kommunal saksbehandling. Erfaringen tilsier at den kan være presset av mange sterke interesser, ofte økonomiske, skriver bispedømmerådet.

Flå og Voss

To ferske eksempler er byggingen av ny svømmehall kloss inntil gravplassen ved Voss kirke i Bjørgvin bispedømme, og planen om en fire etasjers boligblokk innenfor 60 meters grensen ved kirken i Flå, i Tunsberg bispedømme. I det første tilfellet vant ikke kirken frem med sitt syn, i det andre ble det til slutt vedtatt å trekke blokken litt lenger unna, og redusere høyden på prosjektet.

Stiftsdirektøren ved Tunsberg bispedømme, Rolf Simeon Andersen, beskriver dagens lovgiving som en nødvendig alarmknapp og en sikkerhetsventil.

– Det handler ikke bare om kirkebyggenes kulturminneaspekt. Det handler like mye om kirkegården som ofte omkranser kirkene på landet. Det er lett for utbyggere og kommunen å glemme at det ikke bare er gravene som ligger der. Her kommer det også sørgende mennesker med behov for fred og privatliv, sier han.

Holder på

Kulturdepartementet opplyser til Vårt Land at dette er et pågående arbeid, men at de i høringsnotatet foreslår at saksbehandlingsregler for vern av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg bør være en del av kulturminnelovgivningen.

De skriver videre at lovforslaget tok sikte på å gi Den norske kirke større selvstendighet, og at det ikke har vært intensjonen å svekke kulturminnevernet.

En mulighet er at Fylkeskommunen overtar ansvaret, siden den er høringsinstansen som tar seg av kulturminner ellers, sammen med Riksantikvaren.

– Problemet er at en god del kirker som ikke er listet som fredede eller verneverdige likevel kan være signalbygg, påpeker Meyer.

Han tror at de fleste vil reagere om man setter et skjemmende bygg like ved en middelalderkirke, mens kirken selv tenker at begrensninger må gjelde nyere kirker også, selv om de ikke er fredet eller vernet.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter