Nyheter

Frykter ikke for kirkene sine

Mens ni Oslo-kirker ligger an til å bli lagt ned, føler menigheter andre steder seg trygge på å unngå samme skjebne. – Kirkenedleggelser er nok mest et storbyfenomen, sier kirkevergen i Tønsberg.

Bilde 1 av 2

– Vi har ingen planer om nedlegging av kirker. Tvert i mot. Vi jobber med å skaffe flere, sier kirkeverge i Tønsberg kirkelige fellesråd, Carsten Furuseth.

I et debattinnlegg i mandagens Tønsbergs Blad spør bispekandidat Merete Thomassen om det bare er et spørsmål om tid før kirker i Tunsberg bispedømme må legges ned:

«Grunnen til at nedleggelsene har blitt foreslått, er delvis at det er for kostbart for en stram kommuneøkonomi å holde så mange kirker i drift. Men først og fremst ... er det rett og slett ikke nok medlemmer til å forsvare så høye kostnader ved drift av lokalmenigheter og kirkebygg», skriver hun.

LES OGSÅ: Fire kirker i Groruddalen kan bli lagt ned

Byfenomen

– Nedleggingsproblematikken oppstår først og fremst i de største byene, der det er stor kirketetthet fra gammelt av, men der befolkningen etter hvert har flyttet vekk fra sentrum, forteller fungerende stiftsdirektør i Tunsberg Bispedømme, Tove Frøvoll Thoresen.

Så vidt henne bekjent er det kun Strømsø kirke i Drammen som har slitt med å klare å fylle kirken der, og forklarer det med demografi.

– Før bodde det jo masse barnefamilier i sentrum, men det gjør det ikke lenger. Det er rett og slett færre som sokner til sentrumskirkene, sier hun.

Kirkevergen i Drammen, Ivar Nygård, bekrefter at de derfor har inngått et samarbeid med Kirkens Bymisjon om sambruk av Strømsø kirke, etter modell av Vår Frue kirke i Trondheim, som er blitt såkalt omsorgskirke.

Sammenslåing

Heller ikke i Trondheim er det konkrete drøftinger eller prosesser i gang for å legge ned virksomheten i kirkebygg. Kirkevergen i Trondheim, Trond Inge Nordgård, forteller derimot at fellesrådet har fått utarbeidet et dokument som er grunnlag for drøftinger i menighetene om sammenslåing av soknene.

– Vi tenker ikke at vi skal legge ned kirker, men vi har håp om å ha en større stab i de sammenslåtte soknene, og dermed nå ut til flere. Å få til større sokn gir mer ressurser til hvert sokn, både personalmessig og bygningsmessig, sier Nordgård.

Han opplever at drøftingene som nå foregår lokalt i menighetene dessuten er mer positive enn fryktet på forhånd, og kan fortelle at Bakklandet og Lademoen er to sokn som allerede har bestemt seg for å slå seg sammen.

Positivt

Bispekandidat Merete Thomassen presiserer til Vårt Land at dersom den nye todelte finansieringen går gjennom, der kommunene overtar ansvaret for kirkebyggene, så kan det slå positivt ut for kirkene rundt om i landet.

– Mitt hovedpoeng var at sjokkbølgene fra Oslo kan være en vekker. Vi må være føre var og forberedt på tøffere tider, men det trenger ikke bety kroken på døren for kirker utenfor Oslo.

Hun minner om at kirkebyggene er et utrolig viktig symbol, og at folk har et sterkt eierforhold til dem og ønsker å bevare dem.

Omdefinert

Diskusjonen dreier seg altså mer om hvordan man skal bruke de kirkene man har, enn å ta dem ut av bruk.

– Norge ligger utviklingsmessig noen meter bak Sverige og Danmark på dette området, sier fagdirektør Oddbjørn Sørmoen i KA, nylig hjemvendt fra den internasjonale kulturarvkonferansen i Lund i Sverige.

Han mener at nytenkning rundt bruk av kirkebyggene tvinger seg frem, og at det ikke bare dreier seg om økonomi, men også om hvordan en kirke kan være relevant for lokalmiljøet.

– Oslo vil alltid være spydspiss for utviklingen, men vi må huske at forholdene i Norge er så forskjellige, sier Sørmoen.

Kulturarv

I Bjørgvin bispedømme er det heller ingen konkrete diskusjoner om å legge ned kirkebygg. Likevel diskuteres ressursbruken i noen små kommuner hvor det er mange kirker.

Et slikt eksempel er Kvinnherrad kommune, hvor de 13.000 innbyggerne har 12 kirker, hvorav tre er fredet. På en kirkebygningskonferanse i fjor sa kirkevergen Erlingur Nilsson at «kirkene er som smykker som er med på å løfte bygdene, men de krever mye å holde ved like. Å arve en slik kirke, er som å arve huset etter bestemor. Det har mange verdier, men kan ikke brukes så lett nå til dags».

Mobilisering

Likevel snakkes det ikke om å legge noen av dem ned. Biskopene velger noen ganger heller å redusere antall gudstjenester på enkelte gudstjenestesteder løpet av året. Også det skaper bølger.

Jens Z. Meyer, seniorrådgiver ved Bjørgvin bispedømmekontor innrømmer at det nok er en del fellesråd som vegrer seg for å gå inn i problematikken, nettopp fordi det er så mye følelser involvert når lokalkirkenes fremtid og bruk er tema.

– Øen gravkapell i Hyllestad kommune ble for eksempel foreslått nedlagt eller revet for noen år siden. Da mobiliserte lokalbefolkningen, og det endte med at det ble bygget om og gjort mer praktisk, slik at det nå brukes mye som seremonikirke, sier Meyer.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter