Nyheter

Vil kutte kirkelige helligdager

Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

– Folk flest vet ikke lenger hvorfor vi feirer påske og pinse. De er blitt kjærkomne feriedager og få har et forhold til hvorfor vi har disse fridagene. I en post-kristen tid og når stat og kirke har skilt lag, mener jeg at kirken bør «si fra seg» noen av helligdagene, sier Per Anders Nordengen, prest og foredragsholder.

Etter påsken er det mai ­måned som gir norske arbeidstakere flest fridager. I år, når både 1. mai og 17. mai faller på hver­dager, ­betyr det én fridag i uken fire uker på rad. Hvert år ­dukker debatten opp om hvorvidt man skal kutte antall fridager av samfunnsøkonomiske årsaker. Nå tar en av kirkens egne til orde for å fjerne noen av de kristne ­helligdagene.

– Selvsagt skal vi ha fridager, og like mange fridager som i dag, men kall det heller vårfridager eller noe annet. I likhet med andre land holder det med langfredag og 1. juledag som kirkelige helligdager. På den måten vil kanskje også folk savne noe, og det vil ikke være dette kunstige skillet mellom dagenes opprinnelige innhold og de flestes forhold til dem, sier han.

Andredagene

Det ­særnorske fenomenet med andredager, som 2. juledag, 2. påskedag og 2. pinse­dag, er de dagene som ­gjerne diskuteres mest. Men historisk sett, og fortsatt, så har de ifølge ­biskopene en praktisk funksjon.

– Andredagene oppsto som en konsekvens av store avstander i den norske geografien. For at alle som ønsker det skal kunne ha gudstjeneste så har vi bruk for dem, fordi vi er så desentralisert, sier biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes i Sør-Hålogaland bispedømme.

Hun mener disse dagene er ­viktige for å beholde den rytmen i kirkeåret, og for folkekirkens betydning som kirke for alle i landet.

– Dette er en type forslag man kan komme med i Oslo. I distriktene gir andredagene mange kirker mulighet til å holde høytidsguds­tjeneste som de ellers ikke ville rukket, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme.

Han mener det bare vil fremskynde sekulariseringen, og bemerker at å «gi slipp på dem» ikke har noe med skillet mellom kirke og stat å gjøre.

– Skillet mellom kirke og stat betyr ikke at det norske samfunnet har meldt seg ut av sin historie og sin tilhørighet til den kristne verden. Kalenderen er fortsatt et uttrykk for hvem vi er og hvor vi kommer fra, sier han.

Initiativ

Men Nordengen ­mener at det vil være i takt med samfunnsutviklingen om ­kirken tar initiativ overfor ­fagbevegelsen og ­departementet til å la noen av de kirkelige ­helligdagene bli arbeidsdager.

– Det viktigste er ikke å ta vekk fridager fra folk. Vi fortjener fri, men vi må kalle det noe annet. Da oppnår vi at kirken tar på ­alvor at folk ikke har et forhold til disse dagene lenger. De blir ikke brukt som kirkedager. Ikke en gang kirkegjengere går i kirken på andredagene, sier Nordengen.

Leder i fagforbundet ­Teologene, Stig Jørund Arnesen ser ikke ­poenget.

– Jeg hadde forstått dersom man skulle fjernet fridagene. Jeg ville ikke vært enig, men jeg kunne forstått utspillet. Uten å ta vekk fridagene, og bare kalle dem noe annet, gir ikke forslaget noen mening, sier han.

Han mener at dersom man skal løse et problem, må det først være et problem å løse.

– Dette løser jo ingenting. Det er bare tussete, sier han.

Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt stiller seg også uforstående til utspillet.

– Mener Nordengen at ­kirken skal slutte å ha gudstjenester ­disse dagene? Skjærtorsdag må vi jo markere. 2. juledag er martyrsøndagen som jo ikke har mindre relevans i vår tid med mange som lider for sin tros skyld. 2. påskedag og 2. pinsedag blir det ofte holdt fellesguds­tjenester eller kveldsguds­tjenester eller gudstjenester på institusjoner, sier han.

– Vi lever i en post-sekulær tid mer enn i en post-kristen tid. Vi må frimodig fortelle om høy­tidene i det offentlige rom og ­invitere dem til å få glimt av det og den hellige. Vi vet at folk flest trenger det.

Kunnskapsløst

Biskop ­Nordhaug synes ikke det 
faktum at det norske folk har et stadig ­svakere kristent kunnskaps­nivå kan ­brukes som begrunnelse.

– Det at dagene finnes i ­kalenderen gjør jo gjerne at ­media hvert år spør folk om hva de betyr. Selv om folk da ofte ikke kan svare, så blir de jo opplyst. Slik kan også kristen kultur formidles, sier han.

Han mener at det først og fremst er opp til kirken å sørge for at kunnskapsnivået heves gjennom trosopplæringen, og det å akselerere sekulariseringen ved å fjerne helligdagene fra et kirkelig synspunkt er særdeles lite gjennomtenkt.

Anne Lise Ådnøy, fungerende biskop i Stavanger sier at hun tror verken kirken eller Gud er avhengig av å beholde helligdager.

– Men jeg tror at vi ved å ­beholde dem, bevarer ­muligheten til å huske historien.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter