Nyheter

Først utspillsfest – deretter «i skuffen»

En rekke av Frps omstridte uttalelser de siste årene har etterpå havnet på ørkenvandring eller i skuffen. Å skape glød i egne rekker teller mest, mener valgforsker.

Foran årets landsmøte har Frps topper anbefalt resolusjoner med ja til kasino, oppgjør med godteriavgifter og forbud mot bønnerop fra moskeer.

Bønnerop-forbud skal opp til debatt – selv om knapt noen moskeer driver ned dette og Frp i regjering ikke er i nærheten av gjennomslag for saken.

– Partier har behov for egenmarkeringer under et landsmøte, slik at man kan hilse hjem til grunnfjellet av velgerne. Resolusjoner med tydelig budskap er gjerne viktigst til innvortes bruk, både hos Frp og andre, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim.

LES OGSÅ: Analyse: Verdislag blir thrillere i Frps sal

I skuffen?

Vårt Land har gjennomgått nyhetsbildet fra landsmøtene etter at Frp ble regjeringsparti. Flere ganger har resolusjonene hatt klar front mot både regjeringspartner Høyre og samarbeidsmakkerne i forrige stortingsperiode, Venstre og KrF.

Gjennomgangen viser at det i stor grad blir stille etterpå: Svært mange av forslagene settes på vent – og ypper ikke til strid med partnere.

Årets uttalelse om forbud mot bønnerop kan lide skjebne med en av fjorårets resolusjoner: Be stortingsgruppen gjenoppta arbeidet med et nasjonalt tiggeforbud. Men en ny Frp-kamp for tiggeforbud så hverken opposisjon eller samarbeidspartier noe særlig til etter fjorårets møte.

Syria-striden

En sak som derimot skapte bølger var da Frp i 2015 sa et rungende nei til å ta imot 10.000 flyktninger fra Syria.

– Vi skal ikke ha 9.999, vi skal ikke ha to, vi skal ha null flyktninger, sa stortingsrepresentant Christian Tybring­-Gjedde i landsmøtedebatten om resolusjonen.

Vedtaket skapte høydramatikk mellom Frp og Høyre, samt samarbeidspartnerne i KrF og Venstre da asylstrømmen tiltok samme høst. Stortingsgruppen brukte vedtaket aktivt – men ble til slutt med på det brede asylforliket på tampen av 2015.

LES OGSÅ: – Jeg blåser i menneskerettighetene

EØS-opprør

Våren 2014 ble landsmøtedebatt derimot til ingenting: Ved inngangen til landsmøtet var overskriftene eksempelvis preget av et opprør mot EØS-avtalen. Finnmark Frp og profilen Ulf Leirstein fra Østfold ville ha reforhandling av avtalen. Men Frps ledelse sørget for at temaet ikke kom opp til votering.

I stedet ble «opprøret» oversendt stortingsgruppen – sammen med et 30-talls andre saker som var blitt strevsomme for det ferske regjeringspartiet: Kutte i u-hjelp til land som bryter menneskerettighetene, samt begrense tradisjonell utviklingshjelp til fordel for mer livreddende nødhjelp.

Forsvarsfred

I 2016 var det rull rulle om forsvarspolitikk – og et enstemmig landsmøte banket igjennom 180 milliarder kroner ekstra til forsvaret i et 20 års perspektiv. Natos 2-prosents mål skulle nås «snarest mulig og senest i 2024». Frp fremsto som en tøffing – men etterpå ble uttalelsen en del av det ordinære budsjettarbeidet i regjeringspartiet.

I fjor ble en forhåndsomtalt sak på flyktningfeltet dempet underveis: I stedet for å fatte spisst vedtak, vedtok Frp å «be stortingsgruppen» arbeide for en avtale med andre land flyktninger som berges i Middelhavet ikke transporteres til Europa. Nokså stille ble det også om landsmøtets nei til foreldretvang om hijab. Et vedtak om ja til obligatoriske skolegudstjenester fikk først aktualitet da KrF hentet frem tematikken før jul i fjor – og Stortinget avklarte saken denne uken.

LES OGSÅ: – Forbud mot bønnerop ikke aktuelt nå

På lager

Professor Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim advarer imidlertid mot å anse Frps vedtak som betydningsløse dersom støyen rundt dem kjapt blir borte.

– Det hender at saker med et visst potensial kommer opp igjen, selv etter lang tid i skuffen. De ligger der på vent til en egnet stund – og kan bli en utfordring for andre senere.

– Er det slik at partier selv konstruerer problemfelt de i uttalelser vil ta avstand fra?

– Under landsmøter tilrettelegges det for at debatter skal oppleves som meningsfulle, slik at delegater kan reise hjem oppildnet til innsats. Det er noe av funksjonen til landsmøter, at de skal gi inspirasjon i det videre partiarbeidet, forklarer NTNU-professoren.

Frp-Jensen: «Prinsipielt»

Frp slipper frem opplegg til resolusjoner i to omganger: En siling av forslag foretas av landsstyret i februar/mars – en annen om «tidsaktuelle tema» i det landsmøtet starter.

Uttalelsen om å forby bønnerop ble klarert for behandling alt i vinter. Frp-leder Siv Jensen karakteriserer behandlingen av uttalelsen som «en viktig prinsipiell debatt».

– Bønnerop fra moskeer er ukjent i Norge, konstruerer Frp en skinndebatt?

– Nei. Det å ta tak i problemstillinger før de vokser og blir store, er veldig fornuftig. Jeg har vært med lenge nok til å ha opplevd beskyldninger om konstruerte diskusjoner før også. Men så har sakene endt opp som reelle problemstillinger, der Frp har vært først til å imøtegå dem. Men jeg vil ikke spå noe om utfallet, svarer Jensen.

– Og utfallet er ofte at uttalelser sendes videre til stortingsgruppen. Da blir de vel fort parkert politisk?

– Snarere tvert imot. Stortingsgruppen vår er et aktivt forum som jobber med politikk hver dag.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter