Tre ukers ventetid på prest

Rekruttering til teologiutdanningene og presteyrket var blant temaene som ble tatt opp flere ganger på Kirkemøtet i Trondheim forrige uke. Økonomi, vakanseordning og kutt i prestestillinger fikk også mye oppmerksomhet.

Tre uker

Vårt Land skrev i fjor om at vel 10 prosent av Nord-Hålogaland bispedømmes 93 prestestillinger blir holdt vakante i minst ett år fremover. Nå merker bispedømmet konsekvensene.

Ann Christin Elvemo er prest i Tromsø, og var en av dem som la frem sin bekymring over prestemangelen i nord på Kirkemøtet.

– Folk trenger prester. I romjulen ringte et menneske i sorg til meg, desperat etter å få tak i en prest, men hadde fått beskjed om tre ukers ventetid. Det er nå vedtatt kutt i ni prestestillinger i Nord-Hålogaland bispedømme. Det er et problem, sier Elvemo.

Hun viser til enorme avstander og stengte fjelloverganger som har gjort det umulig for henne noen ganger å nå frem til dem som trenger prest.

– Det å vente fryktelig lenge kan være skadelig for folk i sorg.

LES OGSÅ: – Brutalt, men nødvendig prestekutt

Økonomi

Elvemo tror det er viktig å informere folk i mer sentrale strøk om hvordan det står til i distriktene.

– Når en som akkurat er ferdig med teologiutdanningen får høre historier som dette, vil man la være å søke. Ingen ønsker et så stort arbeidspress med så store avstander. Det handler om ansvarlig bemanning for å kunne tilby folk den folkekirken de fortjener.

Elvemo peker på at dette blir ekstra viktig til neste år når bispedømmene skal bestemme seg i mellom hvor store økonomiske ressurser hvert bispedømme får.

– Da vil vi stå nesten som konkurrenter, og det vil være forferdelig viktig at de fra folketette områder er oppmerksomme på at områder med færre folk ikke nødvendigvis betyr at man trenger færre presteressurser. Vi må ikke bare telle folk, men også se på geografi.

Geografi

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen, deler ikke Elvemos bekymring.

– Det som skjer nå er at det skal til neste års kirkemøte legges frem en samordnet plan om antall prestestillinger i de ulike bispedømmer hvor både folketetthet og geografi er to av kriteriene for finansiering. Geografi er en viktig bit nettopp for å være en landsdekkende kirke, understreker han.

Han påpeker også at det er laget et rekrutteringsprosjekt nettopp for å få unge mennesker til å studere teologi og andre kirkefag, og at det er et bredt engasjement for å få andre «voksne mennesker» til å kvalifisere seg for kirkelige stillinger.

– Dette er finansiert av Kirkens Landsfond for ikke å bygge opp nye stillinger i administrasjonen eller som belaster budsjettet. Vi gleder oss også over at fokus på rekruttering til teologi- og kirkefagsstudier har ført til et oppsving i søknadstallene til disse studiene i 2018.

LES MER: Flere vil studere teologi