Nyheter

– Jeg blåser i menneskerettene

Frp vil forby bønnerop fra norske moskeer, til tross for at et forbud strider mot menneskerettene. De blåser Frps innvandringspolitiske talsmann i.

– Jeg blåser i hva menneskerettsbestemmelser sier i denne saken. Jeg er opptatt av at folk skal ha fred og ro i sine nærmiljøer, og det betyr å ikke bli forstyrret med bønnerop. Finnes det motstridende bestemmelser i menneskerettskonvensjonen, så bryr jeg meg rett og slett ikke om det, for det blir for dumt.

Det sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim til Vårt Land.

Bakgrunnen for uttalelsen er et forslag fra Buskerud Frp, som vil forby bønnerop fra moskeer i det offentlige rom. I forslaget som legges fram på partiets landsmøte til helgen, heter det at bønnerop «oppleves som sjenerende og upassende for svært mange».

LES MER: Etterlyser bønnerop

Religionsfrihet

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet har villet forby bønnerop. I år 2000 fremmet daværende partileder Carl I. Hagen et forslag i Stortinget om å forby den religiøse praksisen.

Den gang vurderte Justisdepartementets lovavdeling det slik at generelt lovforbud mot bønnerop fra moskeer antakelig er i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Så vidt Vårt Land kjenner til er det i dag ingen norske moskeer som praktiserer bønnerop i offentligheten. Likevel mener Helgheim et forbud er på sin plass. Han viser til Sverige, som tidligere i år ga tillatelse til bønnerop fra en moské utenfor Stockholm.

– Vi må få lagt ballen død først som sist. Bønnerop er noe folk flest ikke vil ha. Det har vi sett på debatten som har blusset opp når norske kommuner har gitt slike tillatelser tidligere. Det er til stor sjenanse og irritasjon for naboer som blir berørt sier Helgheim.

LES MER: Kirken vil støtte muslimske bønnerop

Protester

Både i år 2000 og i 2015 har det vært bønnerop-protester i Norge. For 18 år siden fikk moskeen World Islamic Mission i Oslo tillatelse til å praktisere bønnerop fra sine minareter. I 2015 fikk også den muslimske foreningen i Sandnessjøen ja fra kommunen. I dag er det ingen av disse som benytter seg av tillatelsen.

Tanja Brynlund var talsperson i den muslimske foreningen i Sandnessjøen i 2015, og husker protestene godt. Men da den lille moskeen startet praktiseringen av bønnerop, var det ingen som klaget lenger.

– Jeg tror de negative reaksjonene handlet om prinsipper. Folk ønsket ikke islamsk religionsutøvelse i offentligheten. Men da vi faktisk fremførte bønneropene, hørte vi ikke noe mer fra dem. De varte jo bare ett minutt hver fredag formiddag. Folk var på jobb, og trafikken overdøvet bønneropene uansett, sier Brynlund.

LES MER: Vi klager som aldri før på religiøs støy

– Bønnerop er galskap

Etter norsk lov kan muslimer kalle inn til bønn utad en gang i uken på fast tid, det vil si fredag ettermiddag som er deres viktigste bønnetid, og med samme volum som kirkeklokker søndag formiddag.

Det synes Helgheim er «å tillate galskap».

– Det er grenser for hvor langt man skal gå for å tillate galskap bare fordi det kan knyttes til religion og islam. Dette må sammenlignes med bråk. Like fullt som jeg ikke har lov til å sette på musikk på full guffe i nabolaget, bør heller ikke bønnerop tillates.

– Men norsk lov i dag gir bare rom for å kalle inn til bønn noen få minutter, én gang i uka?

– I enkelte land er det opp til fem ganger hver dag. Det starter gjerne beskjedent, men det er ingen grunn til å tro at det stopper der.

LES MER: Kommentar: Majoritetens frihetsreform

Skaper forskjeller

Islamforsker og universitetslektor ved NTNU, Eli-Anne Vongraven Eriksen, advarer derimot mot for mange forbud mot den muslimske minoriteten i Norge:

– Signalene vi som samfunn sender ut er at vi forbyr alt vi ikke liker. Det skaper forskjeller. Forslaget er dessuten en sterk avstandtagen til noe som ikke er et vesentlig problem.

Til det svarer Helgheim:

– Vi har en haug med forståsegpåere med berøringsangst. Forbudene er for å ivareta noe. Da blåser jeg i om noen professorer har forsket seg fram til at noen kan bli lei seg.

Les mer om mer disse temaene:

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter