– Vi må bevare den hellige uroen

– Biskopen skal være en som tjener nedenfra, ikke en som hersker ovenfra, sier Jan Otto Myrseth.

Domprosten i Bergen siterer tidligere erkebiskop av Canterbury Rowan Williams når han skal beskrive bisperollen: «A bishop should be a man of God, rather than a manager.»

– Samtidig har jeg altfor lang fartstid til å nedvurdere forvaltningsoppgaver og skikkelig saksbehandling, legger han til.

Brennende

Det var ikke skrevet i kortene at Myrseth skulle bli en mulig biskop i Den norske kirke. Som ung var han kritisk til fagteologien.

– I tenårene kom jeg veldig tett på Jesusbevegelsen og ble med i Ungdom i oppdrag. Jeg ville satse alt på det aller viktigste og vurderte seriøst om jeg skulle ta videre skolegang etter ungdomsskolen. Det gjaldt å forkynne evangeliet for alle folkeslag slik at Jesus ville komme igjen, og da var skole bortkastet tid, forteller Myrseth.

Så endte han likevel etter hvert med å begynne på teologistudiet. Studier i gresk, og hebraisk, dogmatikk og kirkehistorie hadde ikke vært veldig populært i miljøet han hadde vært en del av, og overgangen var stor. Myrseth kan av og til savne den åndelige brannen som preget ungdomstiden.

– Vi må kjempe for bevare den hellige uroen. Hjertet vårt finner først hvile når det møter Gud, han som er livets og kjærlighetens opphav og kilde.

En stor sorg

Likevel er han glad for at tilnærmingen til troen har endret seg.

– Det er lett å tenke at troen var ekstra viktig for meg i ungdomsårene mine, og det er på en måte sant. Men rett etter at jeg var ferdig i Ungdom i oppdrag døde moren min, altfor tidlig. Det er den store sorgen i livet mitt at hun ikke fikk bli kjent med barna mine. Det var en voldsom brytningsperiode for meg, der jeg måtte finne overgangen fra radikal overgivelse og brennende entusiasme til en mer lavmælt måte å tenke og leve på. I den tiden var Guds bærende nåde ekstremt viktig for meg.

Uutgrunnelig dybde

Myrseth blir ekstra ivrig når vi kommer til de teologiske spørsmålene. Referansene til teologi og kirkehistorie sitter løst.

– Når i livet får et menneske en ukrenkelig egenverdi?

– Prinsipielt sett kan jeg ikke si noe annet enn ved unnfangelsen. Som kirke må målet være å kjempe for det spirende livet. Samtidig må jeg si noe mer. Som mann kan jeg ikke sitte på min høye hest og si at ei tretten år gammel jente som har blitt voldtatt må bære frem et barn. Og jeg kan heller ikke ta valg på vegne av foreldre som på grunn av medisinske forhold vet at deres barns liv vil bli veldig kort eller ekstremt vanskelig.

– Har livet to utganger eller kommer alle til himmelen?

– Det kommer tydelig frem av Bibelen at Jesus og evangelistene forutsetter at livet har to utganger. Det er klart. Samtidig er det veldig farlig å gjøre dette til et matematisk regnestykke; det er ingen andre enn Gud som rår for dommen. Vissheten om en dom kan være en trøst for de utsatte, sårede og skadde. Samtidig vet vi at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og den vissheten er det klin umulig for meg å utgrunne dybdene i. Jeg våger å håpe at alle mennesker blir frelst.

Forblir et mysterium

Til slutt, det store spørsmålet:

– Hvorfor måtte Jesus dø?

– Jeg vil først og fremst si at det er et mysterium, selv om det kan virke tåkeleggende. Men så vil jeg også si at Jesus døde for vår skyld, for at jeg og alle andre skal bli frelst. Det er det salige byttet som åpner paradisporten. Jesus måtte dø. Han viste oss sin herlighet gjennom fornedrelse. Men mange av våre forsøk på å forstå det som skjedde er preget av rasjonalisme og skjematisering. De dekker bare et lite spekter av en stor sirkel.

LES INTERVJU MED DE ANDRE BISPEKANDIDATENE:

Ragnhild Jepsen: – Som biskop vil jeg innlede samtaler om hva kultur i kirken er og åpne opp for ulike kulturuttrykk

Øystein Magelssen: – I KFUK-KFUM blir jeg hver dag utfordret på hvordan vi bør møte unge mennesker som opplever kirken utenfra

Merete Thomassen:  – Jeg tror flere og flere blir oppmerksomme på hvor problematisk byråkratisering er for Den norske kirke

Sølvi Lewin: – Vi må tørre å spørre hvilke oppgaver kirken skal ta på seg på vegne av staten. Jeg kunne for eksempel tenke meg å avvikle kirkens vigselsrett

Kjetil Haga: – Det er viktig at biskopene fortsatt er arbeidsgiver for prestene, og at de får mer autoritet i liturgiske og kirkefaglige spørsmål