Nyheter

Religion synliggjøres med innvandring

Samtidig som samfunnet blir stadig mer sekulært, tar religion større plass i politikken. Innvandring synliggjør områder der religion tidligere har vært skjult, mener professor Inger Furseth.

Andelen nordmenn som ikke er medlem i et tros- eller livssynssamfunn øker, og det norske samfunnet blir stadig mer sekulært. En utvikling som illustreres gjennom den følelsesladede debatten om nedleggelsen av flere kirker i Oslo. Årsaken er lave besøkstall.

Likevel blir religion stadig viktigere i den offentlige samtalen, ifølge den ferske boken Religious Complexity in the Public Sphere. Men hvordan kan det egentlig ha seg at samtidig som vi blir mer sekulære, snakker vi mer om religion? Inger Furseth, bokens redaktør og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, forklarer at en av årsakene er innvandring:

– Det er mange bindinger mellom stat og religion i de nordiske landene som har vært usynlig, så lenge kirken ikke har blandet seg inn i praktisk politikk. Når minoriteter har krevd like rettigheter, synliggjøres religion på områder man ikke tidligere har sett på som religiøse, sier hun.

LES MER: Innvandrere tilpasser seg norske verdier

Paradokset

Da forskerne undersøkte hvilket forhold enkeltmennesket har til religion, hva folk tror og gjør av religiøs praksis, viste det seg at det var en klar sekularisering. Unntaket var Danmark, der flere gikk til kirken under spesielle høytider.

Samtidig som det har vært en nedgang i majoritetskirkene i de nordiske landene, har innvandring ført til vekst i andre trossamfunn. Religion blir knyttet til nasjonal identitet, og funnene viste at religion som tema økte i politiske debatter og i media.

– Særlig i debatter om forholdet mellom stat og kirke. Også med tanke på menneskerettigheter, og i forbindelse det flerreligiøse samfunn og globalisering kommer religion opp som tema, sier hun.

Innvandring og religion

Ifølge Furseth er det særlig innvandring til de nordiske landene som de siste tiårene har gjort den nordiske offentligheten mer bevisst på religion:

– I Norge, Sverige og Danmark, har du på den ene siden en lang tradisjon med økende sekularisering. Så kommer innvandring der flere av gruppene er synlig religiøse og krever de samme rettighetene som majoritetsbefolkningen. I en befolkning som er økende sekularisert, er det lite forståelse for kravene, sier Inger Furseth.

Og i takt med at kristendommens tilstedeværelse tydeliggjøres, knyttes den stadig tettere til norsk, nasjonal identitet.

– Den norske kirke argumenterer selv med at norsk kristendom er en 1000 år gammel tradisjon og er viktig for nasjonens egenart og grunnleggende verdier. Nå blir også kristendom knyttet opp mot demokrati. Det er litt kuriøst med tanke på at den norske kirke historisk sett har vært en bremse på demokratiske reformer.

Gjensidig forståelse

Mange akademikere har lenge hevdet at samfunnet ble stadig mer sekulært. Motsatt har andre, slik som den anerkjente tyske, filosofen og sosiologen Jürgen Habermas, ment at religion igjen hadde fått en betydning og at samfunnet er på vei inn i en «post-sekulær» tilstand. Furseth og hennes medforfattere endte derimot opp med å konkludere med at begge teoriene var for begrenset.

– Vi har endt opp med det vi kaller for religiøs kompleksitet, der begge dynamikkene er til stede samtidig. Det kan være at konsekvensen blir en større grad av konflikt der majoritetsbefolkningen i økende grad er sekulær, men vil i mindre grad forstå minoriteter som er synlig religiøse, sier hun og legger til:

– Men det blir spennende å se videre, om det går mot mer konflikt eller en større gjensidig forståelse slik som Habersmas var på leting etter - en gjensidig forståelse mellom sekulære og religiøse, og at sekulære ikke behandler religion som noe ikke hører til i offentligheten.

LES MER: Fredsmegleren Abraham

En del av livet

Professor ved det teologiske fakultet ved Universitet i Oslo, Trygve Eiliv Wyller, forteller at religiøs tro ikke alltid er like enkel å artikulere. Han mener at den økte bevisstheten kan være en følge av at nye grupper kommer til Norge fra land der religiøsitet er et åpnere tema.

– I Sør-Afrika er kristendom en del av en hver naturlig samtale, det er en del av livet. Alle andre steder enn de nordeuropeiske landene har et mindre sjenert forhold til religion. Der synes jeg konklusjonen til Inger er interessant.

Wyller tror at folk flest har manglet en måte å artikulere sin tro på. En av forklaringene er vekkelsesbevegelsene som spilte en vesentlig rolle i Skandinavia og Norge på midten av 1800-tallet og «hundre år etter det»:

– De har hatt et visst monopol på hva som er riktig kristent språk og oppførsel. De har satt en slags standard for hva det vil si å være troende. De som klarte å kjenne seg igjen i den oppførselen har gått i hi, og ikke fått noe religiøst språk. Vekkelsesbevegelsene har ikke skylden, men de har skapt et hegemoni rundt det å være troende.

Også teologen er skeptisk til Habermas' skille mellom det sekulære og det religiøse.

– Det kan hende han har tatt feil og at de deler et felles språk om det som er viktig i livet og som berører andre. At jeg strekker meg lenger enn det jeg kan og mottar livet av andre, at det finnes en overskridende gud bak det hele. Det går an å snakke om det, sier han.

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter