Muslimsk skole fikk nei

Dermed har hovedstadens rødgrønne byråd vunnet fram med sine synspunkter:

– Etablering av skolen vil kunne gi økt segregering med de samfunnsmessige utfordringene det medfører. Integrering er derfor et moment («særlig grunn») som må tillegges vesentlig vekt i den påfølgende søknadsbehandlingen, skrev Tone Tellevik Dahl (Ap) i et høringsbrev til Utdanningsdirektoratet (Udir) i fjor, og anbefalte «at søknaden ikke godkjennes». Hun var skolebyråd da direktoratet tok opp Den muslimske grunnskoles søknad med Oslo kommune.

Den muslimske grunnskole har også en gang tidligere fått avslag på søknaden om å tilby muslimer i Oslo egen grunnskole.

Politisk avslag

I avslaget skriver Utdanningsdirektoratet at en slik skole vil få negative konsekvenser for integreringen av elever fra muslimske minoritetsmiljøer. Dessuten mener direktoratet at skolen ikke oppfyller minstekravene i friskoleloven. Det var Kommunal Rapport som først skrev om saken.

I en e-post til Vårt Land skriver Mehdi Tadayoun, som styreleder for Stiftelsen Den muslimske grunnskole, at han synes avslaget virker politisk fundert:

– Kort fortalt har direktoratet godkjent nesten alt, verdigrunnlag, reglementer, fagplaner med mer. Vi mener at avslaget er mer politisk enn faglig. For å avslå søknaden faglig, har de likevel funnet på noen unnskyldninger. For eksempel sier de at samfunnsfag ikke godkjennes, fordi det er for omfattende. Planen er en ramme, og ikke et fiks, ferdig pensum, skriver styrelederen.

LES OGSÅ: Oslo kommune fraråder etablering av muslimsk skole

KrF positive

Da Vårt Land i februar fortalte at søknaden fra Den muslimske grunnskole ble behandlet på overtid i Udir, sa utdanningspolitisk talsmann i KrF, Hans Fredrik Grøvan, at skolen burde bli godkjent:

– Én skole er ikke noe problem. Muslimske foreldre har den samme foreldreretten som andre som får etablere friskoler på religiøst grunnlag.

Grøvan mente derfor at Oslo burde få Norges første muslimske grunnskole.

Klager avslag

Stiftelsen Den muslimske grunnskole har klaget på avslaget. Udir vil behandle denne i løpet av april, og hvis avslaget opprettholdes, kan stiftelsen klage til Kunnskapsdepartementet, skriver Kommunal Rapport.

Lære arabisk

Da Den muslimske grunnskole leverte sin søknad i februar, Sa styreleder Mehdi Tadayoun til Vårt Land at en muslimsk grunnskole kan få positiv betydning for barnas identitet.

– Vi ønsker at barna skal kunne lære seg arabisk, og det er bedre at de gjør det i skolen enn i moskeene, der det gjøres i dag.

LES OGSÅ: Kristent friskoleforbund positive til muslimsk grunnskole

Til utlandet

Tadayoun mener at dagens manglende tilbud fører til at flere velger å sende barna sine til utlandet.

I klagen som nå ligger til behandling skriver Tadayoun at «Religionsfriheten kan ikke hindres av kommunes arbeid med språklige minoriteter, eller av tidligere erfaringer med muslimer eller muslimske skoler».

– Erfaringene fra muslimske skoler i Danmark og Sverige er nesten bare positive, sier han.

Rekordmange elever

I februar meldte Vårt Land at det i fjor gikk 23.817 norske elever på private grunnskoler, det høyeste tallet noensinne. Det tilsvarer 3,76 prosent av elevmassen.