Nyheter

Ap får ikke kreve kvinneandel i trossamfunns styrer

Stortingsflertallet sier nei til Arbeiderpartiets forslag om likestillings- og integreringskrav til tros- og livssynssamfunn.

– Hvorfor vil ikke Frp og Høyre stille krav til moskeene og andre trossamfunn om likestilling og integrering, utbrøt en skuffet Masud Gharahkhani (Ap) i en lengre tekstmelding fra bassengkanten på Lanzarote i Spania da Vårt Land tok kontakt i påsken.

Før høytiden sa flertallet i familie- og kulturkomiteen nei til Arbeiderpartiets representantforslag om likestillings- og integreringskrav til tros- og livssynssamfunn som får offentlig støtte. Det fremgår av komiteens innstilling.

LES OGSÅ: Ap fremmer moskékrav

Tøffere Ap

– Dette betyr i praksis at Frp og Høyre synes det er greit å gi hundrevis av millioner i statsstøtte til trossamfunn som: Ikke lar kvinner delta. Ikke har demokratisk valgte styrer. Og som ikke forplikter seg til å jobbe for integrering og deltakelse i det norske samfunnet, smalt det videre i tekstmeldingen fra Aps innvandringspolitiske talsperson.

Det var i november at Gharahkhani og fire partifeller fremmet det lenge bebudede forslaget i Stortinget. Særlig to punkter var omdiskuterte:

• Krav om minst 40 prosent kvinneandel i «styringsorganer som forvalter statlig støtte hos tros- og livssynssamfunn. Kravet må ikke gjelde organer som tar stilling til teologiske spørsmål.»

• At regjeringen må utarbeide en «samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid i alle tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte».

Kravene har blitt tolket som at Ap inntar en tøffere tone overfor tros- og livssynssamfunn og viser økt vilje til å regulere dem i integreringens og likestillingens navn. Flere av forslagene dukket først opp i Aps utkast til nytt partiprogram, som ble lagt fram rett etter debatten om sosial kontroll og de skamløse jentene tidlig i fjor.

LES OGSÅ: Ap inntar integreringsdebatten

Ideologi

Komitémedlemmene fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vendte derimot tommelen ned til hele pakken med forslag fra Ap. Regjeringen og KrFs hovedbegrunnelse er at de ikke vil ta stilling til slike enkeltforslag før stortingsbehandlingen av ny tros- og livssynslov.

Komitéinnstillingen blottlegger likefullt ideologiske skiller mellom regjeringen – dels også KrF – på den ene siden, og Arbeiderpartiet og SV på den andre.

Om krav til kvinneandel skriver regjeringspartiene for eksempel at de er «opptatt av å sikre at den indre selvråderetten er reell i alle tros- og livssynssamfunn». De mener at staten skal være særs varsom «med å bruke økonomiske virkemidler for å styre lovlig aktivitet i regi av tros- og livssynssamfunn».

KrF kommenter ikke kvinneandelen, men slenger seg på fordømmelsen av forslaget om «en samfunnskontrakt som forplikter til aktivt integreringsarbeid»:

«Flertallet vil være tydelige på at tros- og livssynssamfunn ikke bør gjøres til middel for å oppnå andre samfunnsmessige endringer, eller være redskaper for integrerings- og likestillingspolitikken»

LES OGSÅ: Ap vil regulere trossamfunn

Signaler

Ap og SV mener på sin side at «Stortinget med grunnlag i representantsforslaget» kunne gitt tydelige signaler til arbeidet med ny tros- og livssynslov. De viser til at statsråden allerede har avvist forslaget i et brev til komiteen.

Ap forsvarer forslaget om kvinneandel og viser til at stortingsbehandlingen av forholdet mellom stat og kirke la vekt på at «kirkens organer skulle gjenspeile sammensetningen i menighetene og i samfunnet». Da må det samme gjelde andre trossamfunn, mener partiet.

Ifølge Ap og SV avviste statsråden kvinneandel fordi det reiser rettslige spørsmål. De røde partiene viser derimot til at Stortingets utredningsseksjon mener det vil «være legitimt å sette krav om en viss kvinneandel i styrer i trossamfunn.»

Vårt Land anbefaler

1

Mer fra: Nyheter