Nyheter

Nå er de kirkens mektigste

Det har aldri skjedd før at tre kvinner sitter i toppledelsen av Den norske kirke. De siste årene er det ingen andre sektorer som har fått flere kvinner i lederstillinger.

– Likestillingsutviklingen gikk lenge sakte i Den norske kirke. I en tid før tusenårsskiftet skjedde det store omveltninger som plasserte kvinner i ledende stillinger på flere samfunnsområder. Da var kirken fremdeles mannsdominert og hadde høylytte diskusjoner om kvinnelige prester, sier Mari Teigen, leder for Core, senter for likestillingsforskning, ved institutt for samfunnsforskning.

Hun sitter med tall fra Den store­ lederskapsundersøkelsen som ble gjennomført i 2000 og 2015. Den viser at utviklingen mot likestilling i kirken har skutt stor fart de siste årene: Ikke i noen annen sektor har det blitt flere kvinner i lederposisjoner enn i Den norske kirke etter ­årtusenskiftet.

LES OGSÅ: Vad Nilsen: – Ingen grunn til at et kjønn skal ta over for et annet

Toppkvinnene

Tre kvinner er nå toppledere i Den norske kirke:

• Ingrid Vad Nilsen er nytilsatt direktør i Kirkerådet som første kvinne i stillingen.

• Kristin Gunleiksrud Raaum er valgt leder for Kirkerådet og er halvveis i sin periode.

• Helga Haugland Byfuglien er preses, eller ledende biskop.

Maktkvinner

De tre kvinnene har ikke bare de mektigste posisjonene i kirken, men i hele det religiøse Norge. Da Vårt Land tegnet maktkartet over Religons-Norge, var Ingrid Vad Nilsen som ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet blant de mektigste. Selv om hun nå skifter stilling, er forblir hun en av dem som har mest makt i dette landskapet.

To kvinner får mye av æren for å ha brutt mannshegemoniet i kirken: Ingrid Bjerkås ble som første kvinne ordinert til prest i 1961. Rosemarie Köhn ble som første kvinne innsatt som biskop i Hamar i 1993. Men det skulle gå ennå en del år før kvinner virkelig tok ledelsen.

LES OGSÅ:

Her er kirkens nye sjefbyråkrat

Ingrid Vad Nilsen ny direktør i Kirkerådet

Kirketopp risikerer karantene om hun bytter side

Ja, jeg har absolutt makt

Det snur

Den store lederskapsundersøkelsen viser at kirken i år 2000 var en av de mest mannsdominerte organisasjonene i det norske samfunn. 94 prosent av lederstillingene var besatt av menn.

I 2015 var det gått ned til 73 prosent. Siden er det også ansatt flere kvinner som biskoper og nå sist Ingrid Vad Nilsen som kirkerådsdirektør.

– Kvinner har vært svært ­aktive i kirkelig arbeid, men de har i liten grad hatt sentrale posisjoner i kirken. Det er i ferd med å endre seg, sier Teigen.

Prestekvinner

Det er bare administrative stillinger innen forskning og utdanning som på samme tid har fått like mange kvinner inn i lederposisjoner som Den norske kirke, peker Mari Teigen på. Også i næringsliv og forsvar har mannsdominansen gått ned på samme tid, men i mye mindre grad.

Grunnen til den raske endringen innen kirken de siste årene forklarer hun med økningen av kvinnelige prester. Det har spilt sammen med at kirkelige ledere er en av elitegruppene som har de mest liberale holdningene til kvinner som ledere. Dette kom fram i lederskapsundersøkelsene.

Makta ut

– Hva er kritiske bemerkninger til at kvinner nå inntar topp-posisjoner?

– En vanlig påstand i slike ­debatter er at kvinner kommer inn og makta går ut. Når kirkens betydning blir mindre, er økende kvinneandel et uttrykk for at det ikke er så stor konkurranse om posisjonene, hevdes det. Det vises til næringslivet der kvinner ikke slipper til fordi posisjonene er mer attraktive og konkurransen større. Hypotesen stemmer ikke helt. Vi vet at det var flere sterke kandidater til å bli biskop i Oslo, så jeg vil si at det fortsatt er sterk konkurranse om topposisjonene i Den norske kirke, sier Mari Teigen.

Målet må være full likestilling der kvinner og menn er likt representert i sentrale posisjoner, mener hun.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter