Nyheter

Fredede kirker sliter mest

Kirkene med størst kulturhistorisk verdi, er også de som har størst vedlikeholdsetterslep.– Staten må på banen, mener riksantikvaren.

– Kommunene klarer ikke å bære kirkeansvaret de har i dag. Staten må inn og bidra, sier riksantikvar Jørn Holme.

KA Arbeidsgiver for kirkelige virksomheter har nylig sluppet nøkkeltallene for den bygningsmessige tilstanden til alle landets kirker. Den viser at middelalderkirkene av stein skårer dårligst av alle grupper. Alle disse kirkene er bygget før 1650 og er automatisk fredet. Mange av kirkene sliter med saltutslag, sprekker, frostsprenging og ettervirkninger av feilaktig materialbruk fra tidligere vedlikeholdsrunder.

Kritikk

I 2015 ba et enstemmig storting regjeringen utarbeide en strategi for bevaring av disse kirkene. Svaret den gang var at regjeringen skulle behandle saken i arbeidet med ny tros- og livssynslov. I fjor høst ble lovforslaget lagt fram. Det kritiseres fra flere hold for å hoppe over vedlikeholdsutfordringene:

Riksantikvaren mener at lovforslaget ikke sikrer at kirkenes nasjonale kulturminneverdier får et tilfredsstillende vern, og mener at statlig finansiering er «vesentlig».

Fortidsminneforeningen mener at kulturvernet ikke kan være avhengig av kirkens indre prioriteringer. Det må derfor opprettes en statlig ordning som finansierer drift og vedlikehold.

KA er kritiske til at lovforslaget i for stor grad omtaler kirkebyggene som et internt kirkelig anliggende. KA legger vekt på at kirkene har betydning både historisk og for folk i dag som går langt ut over funksjonen som lokaler for et trossamfunn.

Det siste punktet støtter også Riksantikvaren. Holme er opptatt av at kirkebyggene er viktige utover det å være menighetsbygg, men at det ikke reflekteres i lovforslaget:

– Generelt sett mener vi at kirkebyggene er blitt etterlatt i lovforslaget som et problemkompleks som kirken selv må løse, sier riksantikvar Jørn Holme.

Høy vernetetthet

I dag er det kommunene som har ansvar for vedlikehold og istandsetting av kirkene.

– Men de klarer ikke å bære kirkeansvaret sitt i dag. Blant annet fører klimaendringene til at forfallet øker i raskere tempo, sier Holme.

Særlig er behovet stort i kommuner som har mange verneverdige kirker, dårlig økonomi og liten kirkeoppslutning. Totalt er nesten 60 prosent (961) av kirkene i Den norske kirkes eie vernet i en eller annen form. Men disse kirkene er ikke fordelt jevnt utover landet. En opptelling KA har gjort, viser at 66 kommuner har fire eller flere vernede kirker.

Bevaringsprogram

Mens steinkirkene fra middelalderen skårer dårligst, ligger trekirkene fra samme periode på topp. Det skyldes det såkalte stavkirkeprogrammet. Her bidro staten med en stor del av de 130 millionene det kostet. Riksantikvaren har foreslått et liknende program for steinkirkene, uten å ha fått gjennomslag.

Riksantikvaren har anslått at det vil koste tett opp under 3 milliarder kroner å istandsette alle kirkebygg som er bygd før 1650. For å komme i mål bør staten bidra med 100 millioner kroner i året fram til 2030, foreslås det.

KA reagerer på at forslaget til ny troslov ikke inneholder forslag til løsninger eller midler som kan hjelpe på kirkevedlikeholdet.

Svenske tilstander

– Det er for slapt og skuffende. Ikke minst på grunn av de klare signalene fra Stortinget og vektleggingen i regjeringsplattformer. De innfrir ikke forventningene de selv har vært med på å skape, sier avdelingsdirektør i KA, Øystein Dahle som viser til hvordan man har løst problemet i vårt naboland:

Da Svenska kyrkan løsrev seg fra staten fikk de på plass en egen ordning for bevaring av kirkebygg. Staten anerkjente at kirken hadde en «ekstra belastning» som følge av at de hadde mange gamle, nasjonale kulturbygg i sitt eie. De siste årene har Svenska kyrkan årlig fått 460 millioner svenske kroner av staten til dette formålet. Det tilsvarer omtrent en fjerdedel av totalutgiftene til kirkebygg. I Norge brukes det om lag 750 millioner kroner i året på kirkebygg.

– Kan bli nedprioritert

Fortidsminneforeningen håper nyslått kulturminister Trine Skei Grande får fortgang i bevaringsarbeidet. Generalsekretær Ola Harald Fjeldheim støtter forslaget om statlig bevaringsprogram. Han frykter at kirkevedlikehold kan bli nedprioritert hvis kirken selv skal prioritere hva den skal bruke penger på.

– Vi har dessverre litt vekslende erfaringer med at Den norske kirke ikke alltid forstår at de har kulturhistorisk verdi også for samfunnet ellers. Lokalt har vi også erfaring med at det mangler kunnskap, sier han.

Kommune eller stat?

Kulturdepartementet opplyser til Vårt Land at forvaltningen og finansieringen av kirkebyggene til Den norske kirke må sees i sammenheng med framtidige finansieringsordninger for Den norske kirke. Disse ordningene er noe av det som behandles i loven.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter