– Det Sumaya er blitt utsatt for, viser at sosial kontroll ikke bare er et problem i minoritetsmiljøer. Det kan også praktiseres av majoritetsbefolkningen, sier Nora Mehsen. Hun er muslimsk feminist, kriminolog og samfunnsdebattant. Norsksomaliske Sumaya Jirde Ali skulle egentlig holde en av hovedappellene under markeringen av kvinnedagen i Bergen, men valgte tidligere denne uka å trekke seg på grunn av trusler.
Nå er tuslene mot henne blitt en selvstendig sak på 8. mars. Vårt Land har snakket med tre markante minoritetskvinner – om deres syn på hvilke likestillingsspørsmål som står øverst på agendaen.
– Når man blir forsøkt kneblet truet til taushet, er det en ekstrem form for sosial kontroll. Det er uakseptabelt, udemokratisk og unorsk, mener Mehsen.
Også andre kvinnelige muslimske samfunnsdebattanter peker på Jirde Alis sak som viktig.
– Jeg vet også at det har vært aksjonert rundt å få på plass en parole for Sumaya, sier Fatema Al-Musawi. Hun er muslim, feminist, samfunnsdebattant og ungdomskoordinator ved Kirkelig Dialogsenter i Stavanger.
- På kvinnedagen må jeg dessverre sitte i universitetsstyremøte, så jeg får ikke deltatt på så veldig mye. Jeg skulle gjerne gått under en parole mot sosial kontroll, eller i forbindelse med Metoo-kampanjen, sier Al-Musawi.
LES OGSÅ: – Fortsatt ikke stuerent å være feminist i kirken
Metoo-kampanjen i sentrum
Metoo-kampanjen står i sentrum for kvinnedagsmarkeringen i Oslo, der Mehsen skal holde en appell. I tillegg er en av de sentrale parolene «Antirasistisk kamp mot sosial kontroll».
– Metoo-parolen er ufattelig viktig. Den har ingen politisk farge, og er en parole alle kvinner kan kjenne seg igjen i. Jeg er også veldig opptatt av antirasistisk feminisme, og skal også gå under den antirasistiske parolen, sier Mehsen.
Skamløse jenter
Også Sofia Srour, en av de såkalte «skamløse jentene» vektlegger antirasistisk feminisme og kampen mot sosial kontroll som en viktig del av kvinnekampen. I 2017 utga hun boka «Skamløs» sammen med Nancy Herz og Amina Bile.
– Jeg går under den antirasistiske parolen. Alle kvinnesaker er mine saker! Men jeg har noen hjertesaker, som kvinners psykiske helse, minoriteters rettigheter og frihet fra æreskulturen i enkelte lukkede miljøer, skriver en travel Srour i en Facebook-melding til Vårt Land.
Muslim og feminist
Alle tre kvinner har møtt på spørsmålet om hvordan det er mulig å være både troende muslim og feminist.
– Det er som å spørre om det er mulig å være muslim og menneske, mener Srour.
– Jeg møter ofte på fordommer omkring min religion, med folk som mener at min stemme ikke er verdt noe hvis jeg ikke tar av hijaben, eller forlater islam, fordi de mener islam er kvinneundertrykkende, sier Al-Musawi.
Mens Sofia Srour har markert seg ved å kaste hijaben, har Nora Mehsen en utradisjonell tilnærming til hodeplagget.
– Jeg går med hodeplagg noen dager, som jeg knyter på en utradisjonell måte, og det er et feministisk statement. Det er en langfinger til både de konservative som mener man må dekke seg til, og til de som mener man må ta den av for å kunne være frigjort, sier hun.
Islam er styrkende
De beskriver islam som styrkende.
– Min muslimske identitet er blitt mye viktigere med årene, fordi det er en side ved min identitet som blir utfordret, og som mange mener mye om. Å finne tilbake til min muslimske identitet, og fellesskapet, har betydd mye for meg, og jeg føler jeg er et helere menneske når jeg omfavner den siden av meg selv, sier Mehsen.
– Troen min betyr veldig mye, og hjelper meg med å finne ro og fred med meg selv. Dessuten er det viktig å bære med meg troen min i samfunnsdebatten, når jeg diskuterer kvinnesaker, sier Al-Musawi.
– Alle religioner kan bli brukt som verktøy for å undertrykke, eller for å frigjøre. Min islam er frigjørende og feministisk, men konkurrerer med andre former for islam. Styrken ved å være muslim selv er at jeg kan utfordre de problematiske sidene fra innsiden, sier Mehsen.