Metoo inntar moskeer verden over

I begynnelsen av februar delte den egyptisk-amerikanske feministen og forfatteren Mona Eltahawy sin historie om da hun ble trakassert under pilegrimsreise i Mekka. Emneknaggen var #mosquemetoo, eller «moské jeg også» på norsk, og spiller på den verdensomspennende metoo-kampanjen som har satt seksuell trakassering på kartet.

Siden da har hundrevis delt sine egne historier om seksuell trakassering i muslimske, religiøse sammenhenger. Eltahawy sier hun aldri har opplevd så sterk respons.

– Jeg håper #mosquemetoo rokker hvert fiber av det muslimske miljøet, skriver en 21-årig anonym jente i Aftenpostens Si ;D i går. Hun skriver videre:

«Vi er ferdige med å beskytte menn som ikke fortjener beskyttelse. Vi er ferdige med å være stille av redsel for skam på familien. Plasser skammen der den hører hjemme: dem som trakasserer.»

Start i Norge?

– Kanskje det anonyme innlegget på Aftenpostens Si ;D-sider er starten på en norsk mosquemetoo? Fatema Al-Musawi håper – og tror – at noe vil skje. Men det vil ta tid.

– Jeg er så lei av taushetskulturen, som bare beskytter mannen. Ikke si noe, for da bringer du skam over familien og deg selv, sier hun. Al-Musawi er ungdomskoordinator ved kirkelig dialogsenter i Stavanger. Hun er feminist, sosiologistudent og samfunnsdebattant, og ble nominert til Årets osloborger av Aftenposten i 2016 for å stå opp for homofiles rettigheter i islam.

– Kanskje jeg er for optimistisk eller naiv, men jeg merker styrken det gir å være ærlig. Jeg håper virkelig at vi ikke må skjule slike opplevelser lenger om fem år, sier hun og understreker at vi glemmer fort at det ikke bare handler om muslimske stemmer.

– Små, lukkede samfunn med sterk sosial kontroll finnes også i kristne miljøer, og i andre religioner, sier hun.

LES MER: – Jeg bruker sjalet fordi det gir meg en nærhet til gud, sier Fatema Al-Musawi.

Over hele verden

Sofia N. Srour, en av de prisvinnende «skamløse jentene» som har satt skamkultur og sosial kontroll på kartet, understreker for Vårt Land at vold mot kvinner er et globalt fenomen som skjer på tvers av landegrenser, kulturer og trossamfunn. Mosquemetoo sier ikke at denne volden skjer fordi det er muslimske miljøer, men at vold mot kvinner skjer også i muslimske miljøer.

– Kvinner som ser ut som meg er ikke unntatt statistikken, vi er like utsatt som andre kvinner er, sier Srour.

Hun er ikke overrasket over at kampanjer som denne vokser, og viser til Egypt, som er kåret til det verste av 22 land i den arabiske verden for kvinner. 90 prosent av landets kvinner har opplevd en eller annen form for trakassering.

LES MER: – Et fantastisk og kraftig verk, med fremtidig status som kandidat i den norske feministkanon, skriver vår anmelder om antalogien Skamløs.

Kontroversiell stemme

Postdoktor Marianne Bøe sier flere har etterlyst tilsvar fra muslimske miljøer etter metoo-kampanjen. Bøe er ekspert på islam og feminisme og jobber ved Universitetet i Bergen. Hun mener det er vanskelig å spå om effekten.

– Dessuten er Mona Eltahawy en kontroversiell stemme blant muslimer. Blant annet har hun gitt støtte til Israel, og vært eksplisitt i sin kritikk av den systematiske diskrimineringen av kvinner i arabiske land. Eltahawy også har blitt kritisert for å stereotypisere kvinner og menn i Midtøstenregionen, sier Bø.

Hun mener det er interessant at det kalles mosquemetoo. For samtidig foregår det nå en bevegelse som vil ta et oppgjør med mannsdominansen i moskeene.

– Vi ser inkluderende moskeer dukke opp, blant annet i USA, Canada og noen land i Europa, sier hun.

Helligste rituale

Det er den pakistanske kvinnen Sabica Kahn som var utgangspunktet for Mona Eltahawys mosquemetoo-emneknagg. I starten av februar skrev hun i et innlegg på Facebook om da hun ble antastet to ganger under pilegrimsreisen til Mekka.

– Jeg trodde det var en feiltagelse, jeg overså det. Men så kjente jeg det igjen. Så prøvde noen å klå og klype meg på rumpa.

Dette skjedde da hun, sammen med hundretusener av andre, gikk rundt den svarte steinen Kaba.

Kahns innlegg ble delt over 2.000 ganger, før hun stengte kontoen sin – hun var redd for represalier fra folk som ikke likte det hun skrev. Da tok Mona Eltahawy opp tråden, og fortalte sin historie med emneknaggen #mosquemetoo.

Sofia N. Srour mener #metoo og #mosquemetoo har bidratt til å lette på skammen man hadde følt om man var alene om å snakke ut.

– Seksuell vold handler ikke om hva man hadde på seg, hvor man var, hvem man stolte på, om man drakk eller ikke – og disse kampanjene vil bidra til å plassere skammen der den hører til, sier hun.

LES MER: Milliardindustrien Mekka

Dobbelt sårbart

Srour kan ikke uttale seg eller synse om omfanget av seksuell trakassering i norske moskeer, men understreker at som i alle lukkede miljøer der taushetskulturen står sterkt, er det rimelig å anta at mørketallene er store.

– Det kan være mange årsaker til det. Vi vet at kvinner i disse miljøene opplever det, men at det er ekstra sårbart å snakke om. For eksempel opplever kvinner med minoritetsbakgrunn en dobbel sårbarhet her: på den ene siden blir de skamgjort for å snakke om det, men også for at det skjedde akkurat henne. På den annen side blir slike historier ofte misbrukt av innvandringsfiendtlige for å begrunne sine fordommer og ytterligere stigmatisere allerede utsatte minoriteter, sier hun og legger til at det er viktig at historier kommer frem nå, og håper at flere trossamfunn vil følge etter.

– Slik at vi ser mer av #mosquetoo, #churchtoo, #synagoguetoo og #templetoo, sier hun.