Ber KrF skjerpe seg i ruspolitikken

– Kristelig Folkeparti (KrF) er et av partiene som engasjerer seg mest i rusomsorg. Derfor er det trist at de ikke ser at vi må møte rusmisbrukere med humane tilnærminger, sier leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

I et innlegg i VG i helgen ber han KrF om å skjerpe seg i ruspolitikken, og følge etter flertallet i Stortinget.

LES MER: Storoppgjør om rus

Ny kurs

Regjeringen, med helseminister Bent Høie i spissen, har varslet en storstilt omlegging av norsk ruspolitikk. I regjeringsplattformen går de inn for å «endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.»

Høie vurderer blant annet å flytte oppfølgingen av personer som tas med brukerdoser av narkotika fra justissektoren til helsesektoren. Bruk av narkotika vil fremdeles være ulovlig, men brukere vil ikke risikere straff.

Et flertall i Stortinget gikk i desember i fjor inn for å avkriminalisere bruk av narkotika, og overføre ansvaret for rusmisbrukere fra Justisdepartementet til Helsedepartementet. Bare KrF og Fremskrittspartiet var imot avgjørelsen.

Behandling fremfor straff

Helsepolitisk talskvinne i KrF, Olaug Bollestad, understreker overfor Vårt Land at KrFs posisjon i rusomsorgen alltid har vært behandling fremfor straff, men at partiet ikke ønsker å flytte feltet fra justissektoren til helsesektoren:

– Helsetilbud er frivillig, det er ikke krav fra justissektoren. I justissektoren har du derfor en mulighet til å lede folk til hjelp. De som ikke har et stort rusproblem kan få tilbud om oppfølgning på det plan de trenger og de som har tyngre problemer kan du følge opp på en måte som de har behov for, sier hun.

Det er Knutsen kritisk til.

– Det er oppsiktsvekkende at Bollestad frykter at rusreformen vil forhindre politiets bekymringssamtaler med ungdom, sier han.

Han peker på at politiet i dag bruker store ressurser på rusmisbrukere, for eksempel på å ta urinprøver av dem – ressurser som ellers kunne vært brukt på bekjempelse av annen kriminalitet.

Bollestad mener derimot at dagens ordning gjør at politiet lettere kan komme i kontakt med de som trenger hjelp. Hun mener at et system der kommunen i samarbeid med sosialtjenestene lager et opplegg for rusmisbrukere og viser til Kristiansand som et eksempel der helse- og sosialtjenestene følger opp rusmisbrukerne.

– Hvis politiet kommer i møte med rusmisbrukerne kan de vise dem videre. De trenger ikke å vie store ressurser på dette, sier hun og legger til:

– KrF er opptatt av å møte de som sliter med rus og de som er på vei inn i rus, og at de som er tunge rusmisbrukere skal få helsehjelp og ettervern.

Lave dødstall

I den norske debatten rundt avkriminalisering av narkotika er det gjerne Portugal man viser til.

I 2001 avkriminaliserte Portugal kjøp, forbruk og besittelse av brukerdoser med narkotika.

Avkriminalisering betyr ikke legalisering, men innebærer at brukere ikke blir straffet på tross av at handlingen er ulovlig.

Blir du tatt for å bruke narkotika må du til en kommisjon bestående av en advokat, en lege og en sosialarbeider.

Kommisjonen vurderer om personen er avhengig og trenger behandling eller rehabilitering.

I dag har landet et av de laveste antallene narkotikarelaterte dødsfall i Europa.

Forrige uke var Helse- og omsorgsminister Bent Høie i landet for å lære mer om landets narkotikapolitikk. I dag reiser også Helse- og omsorgskomiteen med Bollestad i spissen til Portugal for å lære mer om rusreformen.

LES MER: Fra avhold til måtehold

Er skeptisk

Også leder for Frelsesarmeens rusomsorg, Knut Haugsvær, skal besøke det vestiberiske landet i løpet av de kommende ukene. Han forteller at Frelsesarmeen stiller seg avventende til spørsmålet om avkriminalisering av narkotika er fornuftig. Selv om organisasjonen mener at straff ikke løser problemene til rusavhengige, er de skeptiske til signaleffekten.

– Hvis du er ungdom og snuser på sterkere stoffer er det en preventiv effekt at det er kriminelt. Hvis rus ikke blir straffeforfulgt som annen kriminalitet senker du terskelen for at folk kan bruke det, sier han og legger til:

– Vi lever hver eneste dag med folk som har rusproblemer. Samtidig ser vi på hva vi kan gjøre for at nye ikke skal komme inn i rusmiljøet.

Haugsvær ønsker å se nærmere på mulighetene innenfor dagens lovgivning, og undersøke om det er muligheter for fortsatt å kriminalisere bruk av narkotika, men finne sanksjoner som bedre hjelper de rusavhengige.

– Vi frykter konsekvensene dersom narkotika blir avkriminalisert uten å ha et hjelpeapparat som tar til høyde for en avkriminalisering, sier han.