Krigsprat i Israels nabolag

Lørdagens trefninger var de mest dramatiske Israel har vært involvert i i Syria siden borgerkrigen startet for sju år siden. Israelerne skjøt ifølge det israelske forsvaret ned en iransk drone som var sendt over grensen fra Syria og inn i Israel. Deretter klarte israelske luftstyrker å ødelegge lastebilen med det iranske kontrollsenteret der dronen ble styrt fra. Israelerne slo også ut en betydelig mengde syrisk luftvern.

Det så dermed ut som en vellykket og ganske avansert israelsk operasjon, hadde det ikke vært for at syrisk luftskyts klarte å skyte ned et israelsk F-16-fly som flygerne måtte skyte seg ut fra. Det var den første nedskytingen av et israelsk kampfly siden 1982. I Israels arabiske naboland ble dette hyllet som en mektig seier, og som et bevis på at den stadig mer seierssikre syriske diktatoren Bashar al-Assad er militært potent og ikke vil nøle med å skyte ned israelske inntrengere.

LES MER: Israels jakt på Arafat

Jevnlige israelske luftangrep

Da Syria-krigen brøt løs i 2011 holdt Israel seg lenge avventende, men i januar 2013 kom de første israelske luftangrepene mot mål i Syria. Da hevdet israelerne at de traff sofistikerte antiluftskyts på vei mot den libanesiske grensen og den iransksponsede Hizbollah-militsen, som Israel ser på som en betydelig trussel og sist var i alvorlig krig med i 2006.

Siden har Israel hvert år gjennomført titalls luftangrep mot mål i Syria. Hensikten er hovedsakelig å ramme våpenlagre og kolonner med iranske våpenleveranser og styrkeoppbygging av Hizbollah, den libanesiske, sjiamuslimske gruppen som er en både militær og politisk maktfaktor i Libanon. Bevegelsen ble stiftet i 1985 for å bekjempe Israel i Sør-Libanon, som Israel okkuperte frem til år 2000.

LES MER: Israels bitre asylstrid

Advarsel til Libanon

Det er bare et par uker siden talsmann Ronen Manelis i det israelske forsvaret (IDF) fikk publisert en kronikk på libanesiske nettsider, der han advarte libaneserne om ikke å tillate at Iran bidrar til å produsere presisjonsstyrte raketter i Libanon i angivelige undergrunnsfabrikker. For å understreke advarslene har israelske styrker stadig gjennomført øvelser i grenseområdene mot landet.

Den libanesiske regjeringen er skeptisk til israelske planer om å bygge en mur langs sin nordgrense mot Libanon, som de mener vil komme i konflikt med deres territorium og suverenitet.

Israelerne har av hensyn til egen sikkerhet definert noen røde streker som ved overtredelse vil føre til angrep. De vil ikke sitte rolig å se på at Hizbollah med iransk hjelp får bygge seg sterke i Libanon, og de vil heller ikke akseptere at den libanesiske sjiamilitsen eller Iran etablere seg med baser i Syria som kan true Israel derfra. På Golanhøyden på grensen mellom Israel og Syria er det framforhandlet en buffersone der militsgrupper som er lojale til Iran ikke har lov til å operere.

LES MER: Krisene å se opp for

Bashar-gevinst i utmattende krig

Når krigsretorikken øker, henger det sammen med at regimet til den syriske president Bashar med russisk og iransk støtte nærmest framstår som borgerkrigens vinner. Det syriske militæret er likevel skadeskutt og ingen direkte trussel mot Israel, men er avhengig av støtte fra et Iran som nå ser muligheter til å true sin erklærte erkefiende Israel fra syrisk jord.

– Israel ønsker fred, men vi vil med besluttsomhet fortsette å forsvare oss mot alle angrep mot oss og mot alle forsøk fra Iran på å etablere militært nærvær i Syria eller andre steder, sa statsminister Benjamin Netanyahu lørdag.

Han gir i økende grad Teheran ansvar i Syria-konflikten, med god ryggdekning fra USA og president Donald Trump, som benytter enhver anledning til å kritisere Iran og atomavtalen som hans forgjenger Barack Obama var med på å inngå med landet.

LES MER: Egeland håper på vendepunkt

Putins har fått sentral rolle

Russland er en sentral aktør i dette spenningsfeltet, og president Vladimir Putin har hatt relativt tett og god kontakt med Netanyahu om dette og andre spørsmål. Russerne har latt Israel gjennomføre sine luftangrep fra syrisk luftrom mot iranske våpensmuglinger til Hizbollah og lignende, men i det siste er Moskva blitt mer tilbøyelig til å forsvare interessene og suvereniteten til sine allierte i Damaskus og Teheran.

Imidlertid var det først etter en telefonsamtale mellom Putin og Netanyahu i helgen, at Israel skal ha gått bort fra muligheten til ytterligere militæraksjoner mot mål i Syria. Putin skal ha bedt den israelske statsministeren om å unngå trekk som kan føre til «en ny runde med farlige konsekvenser for regionen».

Abbas i Moskva

Samtidig manøvrerer Putin og Russland seg fram mot en potensielt viktigere rolle i den palestinsk-israelske konflikten. Mandag tok den russiske presidenten imot palestinernes president Mahmoud Abbas i Kreml. En presset Abbas har etter at USA anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad i desember i fjor, brutt all kontakt med president Trump og USA, og nekter å samarbeide med USA som en mekler.

Det skjer samtidig som spenningen øker både på Vestbredden og i Gaza. Et utarmet Gaza nærmer seg økonomisk kollaps, med potensielt økt fare for voldelig opprør.

Kan utløse kjedereaksjon

Ifølge rapportene skal ikke Hamas ha noen interesse av en ny krig mot Israel eller eskalert vold, men nervøsiteten øker for at israelsk sabelrasling både mot voldelige islamister i Gaza og mot Syria og Hizbollah, kan utløse hendelser der Israel er i krig på to fronter.

Netanyahu-regjeringen er tøff i tonen og lover nådeløse svar mot dem som overtrer deres røde streker, men risikerer med det uforutsigbare kjedereaksjoner som kan destabilisere landets brennbare nabolag ytterligere.