Nyheter

Vil byggje fleire omsorgssenter

Solberg II vil ha færre mindre-årige asylsøkjarar til Norge. Difor lovar regjeringa å ­«Arbeide for å etablere omsorgssentre i hjem-landet.»

Dei såkalla «oktoberbarna» retta i fjor haust søkelyset på den norske returpolitikken: Mindreårige asylsøkjarar frå særleg Afghanistan fekk berre mellombels opphald fram til dei fylte 18. Straks dei blei myndige, blei dei skyssa tilbake til Afghanistan, og særleg til ­hovudstaden Kabul, for her var det trygt. Mange av ungdommane kom frå andre delar av landet, som er definerte som «utrygge».

Så overkjørte stortingsfleirtalet regjeringa i november, og kravde at innvandringsminister Sylvi Listhaug kjem opp med ein praktisk politikk som blant anna skal gje ei større gruppe unge afghanarar, med endeleg avslag, ein ny runde i ­utlendingsforvaltninga.

LES OGSÅ: Mer egennytte i bistand

Byggjeplan

Samstundes som ordskiftet om «oktoberbarna» raste i haust, la Justisdepartementet og norske diplomatar planar for å kunne returnere mindreårige asylsøkjarar til ein norskstøtta barneheim i Kabul.

Listhaug var tydeleg på kva målsetjinga for arbeidet var: «Vi tvangsreturnerer ikke barn alene i dag. Men med et slikt senter kan vi gjøre det med dem som får avslag på asylsøknaden, får midlertidig opphold eller skal sendes ut av landet når de er 18 år», sa ho til Aftenposten.

Positive

Arbeidet med senteret skjer i samarbeid med Danmarks utlendings- og i­ntegrasjonsministerium, som blir styrt av Listhaugs nære politiske kollega, integrasjonsminister Inger Støjberg fra det konservative partiet Venstre.

Da det norske omsorgssenteret i Kabul kom for en dag, sa norske Venstre at de stilte seg «avventende positive til planene».

LES OGSÅ: Mer egennytte i bistand

Avslag

Fem veker seinare har Venstre teke eit aktivt standpunkt i saka. I den ­politiske plattforma til Høgre-, Frp- og Venstre-regjeringa lovar dei tre partia å «Arbeide for å etablere omsorgssentre i hjemlandet» - noko som varslar at regjeringa ønskjer fleire senter i land som har mange unge borgarar i Norge, med ­endeleg avslag.

I Jeløya-erklæringa skriv dei at «Det er viktig å føre en asylpolitikk som holder antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov lavest mulig, for å bruke ressursene på asylsøkere med beskyttelsesbehov og kvote-flyktninger».

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter