– Ikke sikkert tiden er inne, trass metoo

«Tiden er inne! Tiden er inne!»

Bildene av talkshowdronning Oprah Winfrey, som oppglødd proklamerer at metoo-kampanjen har brakt samfunnet inn i en ny tid, har gått verden over.

Under årets Golden Globe-utdeling mottok Winfrey hedersprisen. Takketalen benyttet hun til å løfte fram alle som har varslet om seksuell trakassering, og spå ringvirkningene av deres innsats:

«En ny dag demrer. Og når denne dagen omsider kommer,(...) trenger ingen igjen å si 'me too'.», sa Winfrey i talen.

– Men man kan spørre seg om kampanjen kan skape en varig endring på sikt. Hvor mye tenker vi på disse problemstillingene om ti år, eller neste generasjon, spør psykolog Frode Thuen, ved Høgskolen på Vestlandet til Vårt Land.

LES MER: Giske får støtte fra de «politisk ukorrekte»

#Metoo

Siden skuespiller Alyssa Milano i oktober oppfordret kvinner på Twitter til å bruke emneknaggen #metoo dersom de har vært utsatt for seksuell trakassering, har kampanjen gått sin seiersgang. Menn i lederstillinger verden over har måttet ta sin hatt og gå, etter at varslinger om at de bruker sin posisjon for å oppnå sex har blitt kjent i offentligheten.

Her i Norge har vi vår egen metoo-oppvask. Den mest omtalte saken angår tidligere Arbeiderparti-nestleder Trond Giske, som trakk seg fra sitt verv i forrige uke. Denne uka fulgte to andre toppolitikere. Stortingspolitiker for Frp, Ulf Leirstein, har stilt sine tillitsverv i bero etter at det ble kjent at han har sendt pornografiske bilder til unge gutter i FpU. I går ble det kjent at også Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise går av, og begrunner det med at kampanjen har «vært en vekker» for ham.

Mange med Oprah Winfrey kaller kampanjen et veiskille. Men skal vi tro forskerne, kan vi ikke være sikre på at bevegelsen skaper varig endring.

– Sakene som problematiseres med metoo handler om grunnleggende strukturer, og om måter vi møtes på. Det er ikke ting vi endrer med en kampanje, sier Thuen.

Han trekker det fram som positivt at kampanjen har skapt oppmerksomhet rundt problematisk adferd som tidligere har vært akseptert, og tror det framover vil være høyere terskel for å krenke og lavere terskel for å varsle.

– Men vi kan ikke ta for gitt at vi nå har skapt et vannskille for hvordan vi tenker på seksuell oppmerksomhet. Det vil bare historien vise, sier han.

LES MER: Kommentar: Magre tider for gamle griser

Evolusjonær pris

Metoo-kampanjen har vist at noen syns varslingssakene er rystende, mens andre opplever dem som overdrevne. Frp-nestor Carl I. Hagen sa til Vårt Land tidligere denne uka at kvinner er vant til å bli sjekket opp av fulle menn, og at man ikke må overdrive.

En slik holdning overrasker ikke evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen. Hun går til evolusjonspsykologien når hun skal forstå kjønnsforskjeller, som det at kvinner og menn kan oppleve uønskede seksuelle tilnærminger svært forskjellig.

– Forskning viser at når en kvinne får uønsket seksuell oppmerksomhet fra en mann, opplever hun det som mer ubehagelig enn om en mann får uønsket seksuell oppmerksomhet fra en kvinne, sier Ottesen.

Hun mener biologien gir svar på hvorfor menn og kvinner ofte reagerer forskjellig på uønsket seksuell oppmerksomhet:

– Det er én part som kan bli gravid og ammer, og det er kvinnen. Den evolusjonære prisen for uønsket seksuell oppmerksomhet har derfor vært mye høyere for kvinner enn for menn. Det å reagere kraftig også på «små» handlinger og ord, som signaliserer ikke noe videre investering i et forhold fra mannens side, har spart våre formødre for å betale en enorm pris, helt alene, sier kriminologen.

Sosial pris

– Betyr det at noen menn ikke forstår at uønsket seksuell oppmerksomhet er ubehagelig for mange kvinner?

– For mange menn gir kvinners reaksjoner ikke intuitiv mening. Men biologien kan ikke frikjenne oss. I moderne tid har vi snakket mye om at tilnærmelser kan være uønsket, krenkende og skremmende. De fleste menn vet at det ikke er greit å presse tungen sin ned i halsen på en jente. Men det menn også vet er at kvinner kan falle for dem som har makt. Og evolusjonært sett kan det lønne seg for en mann å prøve seg ti ganger, om han lykkes én av gangene, sier Ottesen.

Til tross for at evolusjonspsykologen mener biologien legger noen premisser for menn og kvinners adferd, tror hun likevel metoo-kampanjen kan endre atferd.

– Etter metoo må man betale en sosial pris om man krysser grensen. Man blir hengt ut i offentligheten og man mister prestisjefylte jobber. Jeg hører dessuten stadig om menn som først tenkte at historiene er overdrevne, men som etter hvert har tatt innover seg kvinnens perspektiv, sier Ottesen.

LES MER: Etterlyser debatt om trakassering av menn

Kulturelt problem

Feminist og tidligere leder i Norges Venstrekvinnelag, Amanda Schei, tror derimot at metoo har skapt en «eksplosiv kulturendring som tres ned over hodet på oss, enten vi vil eller ei.» Hun tror ikke bevegelsen er forbipasserende.

– For mange er det et sjokk. For vi angriper noe som er del av, vel, oss, sier Schei til Vårt Land og legger til:

– Kampanjen har vart i måneder. Dette er noe revolusjonerende som folk vil snakke om i ettertiden. Det setter dype spor.

Filosofistudenten og Dagblad-spaltisten mener vannskillet kom da metoo gikk fra abstrakt kampanje til folks konkrete opplevelser:

– Mange vanlige menn og kvinner klarer bare ikke helt å se problemet, for de er så vant med det som beskrives. Når venner og folk en ser opp til blir konfrontert med oppførselen sin, er det mange som stritter imot. Da må vi innrømme at det er noe galt med kulturen vår, sier Schei.

– Er det forskjell på kvinner og menns opplevelse av metoo?

– Kvinner har alltid i mye større grad blitt rammet av seksuell trakassering. Vi vet intuitivt hva dette handler om. Derfor kan kvinner lettere føle seg uttrygge, sier Schei.