– At innvandrere stadig er på flyttefot hindrer integrering

En ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet innvandrere som eier sin egen bolig er svært lav sammenlignet med resten av befolkningen. Det gjelder også innvandrere som har bodd lenge i landet.

Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en selveid bolig, er andelen bare 42 prosent blant innvandrere fra Afrika og Asia. Svakest ut kommer innvandrere fra Somalia. I denne gruppen er det ikke mer enn 11 prosent som eier sitt eget hjem. Konsekvensen er at mange må ut på leiemarkedet.

Antallet innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia som bor i andelseierleiligheter er på 18,8 prosent, mot 11,7 prosent blant nordmenn uten innvandrerbakgrunn. 8 prosent av somaliere er andelseiere.

Professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel, mener den høye andelen innvandrere som leier boligen sin, henger sammen med arbeidsledighet:

– De har lavere sysselsetting og et lavere inntektsnivå enn den generelle norske befolkningen. Det er også lav sysselsetting blant innvandrerkvinner, dermed har de også mindre kapital til kjøp av bolig, sier han.

Konsekvensen er dårligere integrering:

– Innvandrere, og spesielt leietakere, flytter mye mer enn andre nordmenn. Det gjør det vanskeligere for innvandrere å bli godt integrert, sier Wessel.

LES MER: Tøyen skole: Elever vil ikke ta av seg hijaben

Utrygt

På Tøyen skole i Oslo finner rektor Terje Andersen ofte tomme stoler etter elever som har blitt nødt til å flytte, fordi leia har blitt for høy. På 7. trinn hadde 33 av 38 elever flyttet før de gikk ut av skolen.

– Skolen vår har uforholdsmessig mange elever som bor i sosialboliger. De bor der på korttidskontrakter, og det er klart at det er veldig uheldig for ungene, sier Andersen til Vårt Land.

Rektoren tror at det å ikke ha kontroll over sin egen bosituasjon, kan få konsekvenser for barna.

– Det går ut over tryggheten. Å hele tiden komme inn i et nytt miljø skaper utrygghet for barna. Trygghet er en nøkkel i integreringsarbeidet.

Blant elever på Tøyen skole er barnefattigdommen på hele 63 prosent. Rektor Andersen forteller at i en av blokkene med mest problemer, har det bodd opptil 66 barn.

– Det å kanskje måtte skritte over narkomane for å komme seg til skolen, er ingen god start på dagen, sier han.

LES MER: Kristin Clemet: Gettoer og gentrifisering

Konstant på flyttefot

En annen årsak til at innvandrerfamilier som leier ofte må flytte, er at oppkjøpere, såkalte bolighaier, kjøper opp større leiligheter og deler dem i to. Da kan man selge dem til høye priser til folk med bedre økonomi. Rektoren Andersen bekymrer seg for at boligmarkedet skaper klasseskiller.

– Det har blitt «hot» å bo på Tøyen blant ungdom med god utdannelse og god jobb. Da blir det et skille mellom dem på den ene siden og de som bor i sosialboliger på den andre siden. Det fører også til at familier er tvunget til å flytte videre. Det er et begrenset boligmarked, sier han.

Professor Terje Wessel peker på at innvandrere i Oslo flytter mellom 15 og 20 prosent oftere enn nordmenn. Forskjellen henger sammen med eierandelen, og svingninger og usikkerhet i markedet.

– Noe av problemet med leiemarkedet er at det mangler store aktører. Det er mange små aktører, inkludert husholdninger, som leier ut over kort tid.

LES MER: Knallsterk roman om «det norske»

Dårlig økonomi

Postdoktor ved Universitetet i Oslo, Are Skeie Hermansen, forsker på etnisk segregering i skole og nabolag. Han mener forklaringen på hvorfor innvandrere havner lavest på den økonomiske rangstigen er kompleks. Årsakene har delvis med innvandrergruppene selv, delvis med det norske samfunnet, og delvis med samspillet mellom de to.

– Mange har lave kvalifikasjoner som gjør det veldig vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. På grunn av høye produktivitetskrav også i lavlønnsyrker. I tillegg er det ofte veldig store barnekull i enkelte innvandrergrupper. Forskning viser at i familier med mange barn, lav inntekt, og som mottar velferdsordninger, er insentivet til å arbeide lavere fordi du kan få ganske høy inntekt gjennom stønadssystemet, sier han, og legger til:

– Men så er det mange andre faktorer, slik som diskriminering i ansettelser, som er godt dokumentert, eller ting som er vanskeligere å måle. for eksempel kulturforskjeller.

Hermansen forteller om en eksperimentell undersøkelse som ble gjort av leiemarkedet der man sammenlignet personer med norsk majoritetsbakgrunn og personer med arabiskklingende navn.

– De fant at det var mye lavere sannsynlighet for å få tilbud om utleie for de med utenlandsk bakgrunn, sier han.

LES OGSÅ: Ap ønsker penger til Husbanken

Tøyenløftet

Rektor Andersen mener det må en politisk endring til for å få flere innvandrerfamilier til å bli boende i et område over lang tid, slik at de kan bli godt integrert i nabolaget. Han berømmer det lokale Tøyen-initiativet, drevet av beboere i bydelen, for å ta tak i boligproblematikken.

– De har blant annet foreslått å stifte borettslag som vedtar forbud mot oppdeling av leiligheter, for å stanse boligspekulanter. Dette er mennesker som ikke tar et nei for et nei, sier han. De har et tett og krevende samarbeid med politikerne.