Nyheter

Palestinerne nærmer seg gjenforening

Etter 10 år med splittelse er de palestinske partiene Hamas og Fatah nær en gjenforeningsavtale. Midtøsten-eksperter er forsiktige optimister for første gang på lenge.

Palestinere i Gaza By feiret i gatene torsdag denne uka. Med palestinske flagg og bilder av president Mahmoud Abbas ønsket de gjenforeningsavtalen mellom Hamas og Fatah velkommen. Håpet er at palestinerne skal kunne samles under ett flagg, og at den ti år lange spliden mellom de to partiene er over.

– Dette er et nytt kapittel i palestinsk historie, sier Hamas-talsmann Salah al-Bardawil.

President Mahmoud Abbas kaller enigheten «en endelig avtale for å få slutt på splittelsen».

LES OGSÅ: Presset Hamas bytter side

Forhandlinger

Tidligere denne høsten gjorde Hamas, som styrer på Gazastripen, det klart at de ønsker å gjenforenes med Fatah på Vestbredden. Det har Fatah, med president Mahmoud Abbas sagt seg villig til å forhandle om.

Etter to dager med samtaler i Egypts hovedstad Kairo denne uka, skal partiene ha kommet fram til en enighet. Den fullstendige avtalen er foreløpig ikke offentliggjort, men flere detaljer har blitt kjent, melder NTB:

Hamas overlater makten på Gazastripen til Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene innen 1. desember.

Sanksjonene Abbas har innført mot Gaza, vil bli opphevet med det første. 3.000 politifolk fra Vestbredden sendes til området.

Men det vanskeligste forhandlingspunktet gjenstår: Hva blir skjebnen til Hamas militære fløy, Qassam-brigadene? Det skal avgjøres når partene møtes til nye samtaler i Kairo 21. november

LES OGSÅ: Hamas og Fatah strides om væpnet gjenforening

Optimist

Kort sagt syns jeg dette er positivt, men er avventende. Det er langt fra første gang Fatah og Hamas forsøker å finne en løsning. Forskjellen denne gangen er at nå har de nådd et desperasjonspunkt på Gazastripen, FN sier det vil være ulevelig der innen 2020, sier Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen ved Høgskolen i Innlandet.

Tidligere i høst var flere Midtøsten-eksperter tvilende til om palestinernes to største politiske partier ville få særlig mye ut av forhandlingene. Men Jensehaugen peker på flere vellykkede omstillinger så langt:

– Hamas har invitert de palestinske selvstyremyndighetene inn til Gaza, og Abbas har allerede sendt inn store delegasjoner, og det ser ut til å ha gått bra. Nå har også de palestinske myndighetene under Abbas ledelse overtatt kontrollen av grenseovergangen mellom Egypt og Gaza. Det vil åpne for mindre isolering av Gazastripen, som er essensielt for at området skal fungere på et minimum.

Men ett nøkkelpunkt kan kjøre det foreløpig vellykkede samarbeidet i grøfta: Qassam-brigadene, Hamas' militære fløy.

– Tross de gode første stegene, er jeg avventende, for de har ikke diskutert det vanskeligste ennå, sier Jensehaugen.

LES OGSÅ: Hamas vil ta «jøde» ut av programmet

Milits

Qassam-brigadene er Hamas væpnede fløy. De står bak flesteparten av terroraksjonene mot Israel på 90- og 2000-tallet, og senere de væpnede konfliktene mellom Israel og Hamas på Gazastripen. Under høstens forhandlinger har det vært et krav fra Hamas at militsen ikke legges ned, noe Abbas har vært uinteressert i.

Dag Henrik Tuastad, Midtøstenforsker ved Universitetet i Oslo, tror også forhandlingene kan kollapse dersom de ikke finner en enighet rundt militsen:

– Hvis kravet fra Abbas er at Hamas må legge ned våpnene, ber han i praksis om at Hamas må legge ned seg selv. Dermed blir det vanskelig å få til noen samlingsregjering, sier han.

Libanon

Under forhandlingene i november blir det dermed avgjørende å finne et militært kompromiss for Fatah og Hamas.

– Det snakkes om ulike modeller for hvordan Hamas kan beholde styrkene. Noen har foreslått et nasjonalt sikkerhetsråd med en lik andel representanter fra Fatah og Hamas, og Egypt som observatør. En annen modell bygger på eksempelet Libanon: Et palestinsk forsvarsdepartement der Qassam-brigadene inngår, slik som Hizbollah er en egen enhet i de libanesiske forsvaret, sier Tuastad.

LES OGSÅ: Melchiors metode for Midtøsten

Israel

Det vil derimot være uaktuelt for Israel å anerkjenne noen av disse modellene, noe statsminister Benjamin Netanyahu har gjort klart for lengst. Likevel har han foreløpig uttalt avmålt og diplomatisk at Israel vil «følge utviklingen i forhandlingene og handle deretter».

– Netanyahu har et tett sikkerhetssamarbeid med Egypt, som har meklet i forhandlingene. Det er ikke lurt for Israel å torpedere avtalen nå. Derimot håper nok Netanyahu at partene ødelegger for seg selv i den neste runden med samtaler. Blir de derimot enige om at Hamas ikke legger ned våpnene, vil nok ikke Netanyahu legge bånd på seg, sier Jensehaugen.

Dana Wanounou

Dana Wanounou

Dana Wanounou er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land. Hun har også vært nyhetsleder og debattleder i avisen. Har du tips om saker, send mail til danawano@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter