Etter at partene i budsjettforhandlingene hadde gjennomført et nær to timer langt forhandlingsmøte, gikk KrF-forhandler Kjell Ingolf Ropstad tilbake for å drøfte det siste tilbudet med partiapparatet.
Overfor Vårt Land signaliserte han at det fortsatt både var prinsipper og penger som bremset en enighet. Venstre-forhandler Terje Breivik så lysere på saken og mente det kunne gå mot en budsjettavtale utpå kvelden eller natten.
Foran forhandlingsmøtet klokken 14.30 hadde Høyre/Frp et nytt tilbud til Venstre/KrF. I flere dager har regjeringspartiene forsøkt å komme KrF i møte med en vri på partiets krav: Norm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole.
– En slik norm er vanskelig, sier statsminister Erna Solberg.
KrFs motparter har spilt inn forslag om å utrede lærernorm med mål om iverksetting i 2019. Men det skal være for sent for KrF.
Partiet vil ha en norm på plass nærmest fra dag én. Flere ulike kompromissforslag som sikrer intensjonen om flere lærere i småskolen er blitt avvist. Prislapp neste år vil være 358 millioner kroner, men den såkalte helårseffekten fremover er 850 millioner.
LES OGSÅ: Nok en budsjettkamp om prosentmål for bistand
Solberg: Hemmer sosial omfordeling
Da Erna Solberg var i Stortinget på et borgerlig toppmøte om gamle, felles vedtak tirsdag, sa hun dette til en gruppe pressefolk om KrFs lærernorm:
– En lærernorm er vanskelig, selvsagt avhengig av hvordan den utformes. Utformingen kan gjøre det vanskeligere å omfordele internt i en kommune. Vi vet jo at i de store byene er det store sosiale forskjeller. Det er en av grunnene til at vi ikke har vært for dette, sier Solberg.
LES OGSÅ: Thrillerdøgn for frivillig innsats
Hvem stopper hva?
Overfor Vårt Land uttrykker sentrale KrF-ere at lærernormen er et hovedkrav – og at de har rikelig med tid til å vente på at regjeringen gir seg. Bildet av hvem som holder igjen for en løsning spriker. Men stillingskrigen pågår.
Oppfatningen er likevel at dersom en lærerløsning faller på plass, så kan forhandlingene om en budsjettavtale rykke fremover i hurtigere tempo. Fristen partene hadde satt gikk ut mandag kveld klokken 18. Prosessen er alt godt på overtid.
Pleie – og maskiner
To andre problemfelt stenger også for avtale:
• KrF vil ikke ha regjeringens opplegg for såkalt maskinskatt. Partiet krever et eget lovutvalg som skal jobbe med saken først. KrF er mot regjeringens fremstøt for å avvikle den, fordi bortfall av eiendomsskatten på maskiner og installasjoner vil krympe skatteinntekter i kommunene.
KrF frykter for at kommunekasser dermed vil ha mindre å gi til velferd og skole. Her signaliserer de andre tre partene håp om å finne en brukbar løsning med KrF.
• KrF står dessuten steilt på kravet om å endre en pleiepengeordning som ble vedtatt av Stortinget i vår.
LES OGSÅ: Ap smyger seg innpå KrF
Mindre fellesskap KrF-Venstre
Det kompliserer bildet at også Venstre klart avviser en lærernorm. Det gjør det vanskeligere for regjeringspartiene å imøtekomme KrF. Da må de også skuffe Venstre.
I denne budsjettprosessen er det færre saker enn før som binder KrF og Venstre sammen. Venstre-aktører signaliserer at de stort sett venter på at regjeringen skal bli enig med KrF.
Nattøkt?
Selv om floken om lærernorm blir løst, kan det ta tid før en budsjettavtale er ferdigforhandlet og «kvalitetssikret». Regjeringspartiene vil følge nøye med i småposter, slik at ikke KrFs minimillioner til ulike gode oppstartstiltak fører til såkalte «lange utgifter».
Spekulasjonene går i at det kan både bli sen ettermiddag, kveld, natt eller morgendag før en avklaring kan komme.
LES OGSÅ: KrF under press i budsjettspurt
Kan bli godteri-sjokk
Det mangler fortsatt monnelig med millioner til inndekning, som kan innfri KrF og Venstres satsingsønsker. Men etter det Vårt Land forstår, er regjeringspartiene ikke lenger så negativt innstilt til å godta forslaget om økt moms på godteri og brus.
For Frp er dette mer spiselig enn økning i avgifter på bilsektoren og andre avgifter som rammer husholdninger flest. Dessuten er også Ap for godterimoms – det kan bygge seg opp et potensielt flertall utenfor Høyre, KrF og Venstre for nettopp det å skattlege søtsaker mer.
Ordstrid – om Lofoten
Partene strides også om såkalte verbalforslag – altså forslag som binder opp regjeringens politikk. KrF skal – til blåblå hoderysting – ha spilt inn forslag om nei til oljeboring i Lofoten/Vesterålen. Den saken vil ventelig bli avvist, kort og godt fordi det ikke er noen budsjettsak.
