Fører politisk krig med desinformasjon

– Mye av det som foregår nå handler om å så splid i vesten og EU ved å støtte ytterliggående krefter på begge sider i flere land. Det mener Johannes Due Enstad. Han er historiker og postdoktor ved Institutt for litteratur, ­områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Valget i USA

Avsløringen om hvordan russerne prøvde å påvirke det amerikanske valget, kommer tett. Minst 120 millioner amerikanere fikk Facebook-annonser fra såkalte russiske trollfabrikker som skal ha hatt som mål å påvirke, splitte og polarisere USA før og etter valget for snart et år siden. De har også forsøkt å stjele informasjon fra flere tusen andre personer i ulike land.

Journalisten Andreij Zacharov har vært med å avsløre at 90 studenter i St. Petersburg jobbet i en trollfabrikk som skulle skape kontroverser i sosiale medier om blant annet muslimer, svartes rettigheter og lhbt-rettigheter. I går sa han til Sveriges Radio: jo mer troverdig propagandaen virket, jo større gjennomslag.

Magasinet Business Insider fortalte i går at russerne gikk så langt at de stod på begge sider av en heftig politisk skillelinje: Da den russisklagde Facebooksiden «Heart of Texas» oppfordret sine mange tusen følgere til å demonstrere mot «islamiseringen av Texas» i Houston i mai i fjor, gikk en annen russisklagd side «United Muslims of America», ut og inviterte til mot-­demonstrasjon. Og folk møtte opp, men ­initiativtagerne uteble, for de satt i St. Petersburg.

– Desinformasjon er en form for politisk krigføring, sier ­Enstad.

LES MER: Dyp splittelse, med eller uten Russland

Hakekors

En natt i 1959 malte to KGB-agenter hakekors og antisemittiske slagord på en ­synagoge i Köln. Det skapte stor oppstandelse, politikere og myndigheter ble selvsagt opprørt: «Har vi ikke kommet lenger. «Vi må jobbe hardere mot slike holdninger!» Dette var bare 14 år etter annen verdenskrig var over og minnene var fremdeles ferske.

Men hva skjedde? I løpet av noen få dager tok denne hendelser vendinger og krumspring som var helt etter planen sett fra russisk side. Jøder fikk trusler på telefon, gravplasser ble skjendet, det ble malt hakekors på jødiskeide butikker. I løpet av noen måneder hadde dette spredd seg over hele landet, også til USA.

Piplet fram

Johannes Due Enstad trekker fram denne historien som et eksempel på det han kaller mulitplikatoreffekten: De holdningene som piplet fram i malte hakekors og telefontrusler var holdninger som allerede eksisterte i landet. Derfor fungerte KGB-operasjonen etter hensikten.

KGB hadde faktisk øvd på scenariet i Russland og gjort det samme i en liten landsby og sett på reaksjonen og smitte-effekten.

Enstad forklarer multiplikator-effekten:

– Russerne gjennomførte nøye gjennomtenkte operasjoner, tuftet på splittelser som allerede var der. Tenk deg et sted med null konflikt. Å gange null med et annet tall, blir like fullt null. Men hvis konflikten er på et høyere nivå, som 20, skal det ikke stor innsats før det eskalerer. Du kan sette noe igang, men folk finner sine egne kilder, ekkokamre gjennom sosiale medier, og algoritmer bestemmer hva du får se. Det forsterker effekten, sier han.

LES KOMMENTAR: Farlig å trekke på skuldrene

Ikke nytt

Påvirkningsoperasjoner er en hevdvunnen tradisjon i russisk etteretning, som går langt tilbake – helt til tsar-perioden. I årene fram mot 1917 vokste den revolusjonære bevegelsen i Russland og monarkiet var under press. Tsaren hadde sitt eget hemmelige politi som infiltrerte fagforeninger og partier. De skapte til og med falske partier for å få kontroll.

– Selv om dette var innenrikspolitikk, er prinsippene de samme som i dag, sier Enstad, og minner om at Vladimir Putin nok husker tidlige dager i KGBs tjeneste, og driver med mange av de samme type operasjoner nå som man gjorde i Sovjet-tiden.

LES OGSÅ: 'Kostymekrig er kulturkrig'

Mennesklig?

Påvirkning. Infokrigføring. Cyberangrep. Fenomenet har mange navn. Det er en typisk – og menneskelig type etterretning, sier Johannes Due Enstad. Og forklarer:

– Det er jo menneskelig å ville påvirke andre til å handle på en måte som gagner en selv. Vi ser det i alle sammenhenger, fra privatlivet til grupper som politiske partier og organisasjoner.

Det har alltid vært en del av krigskunsten: Å villede og avlede. For eksempel å gi inntrykk av at man setter hele hæren inn et sted, for så gå in et annet sted. Det er klassisk.

– Er Russland spesielt på dette området?

– Jeg mener det er dekning for å si at Russland gjør det i større grad enn andre. De har perfeksjonert og dyrket denne formen for fordekte påvirkningsaksjoner.

– Hvorfor akkurat Russland?

– Landets historie, med gjentatte ødeleggende invasjoner – mongoler, tatarer, svensker, polakker, Napoleon og Hitler – har bidratt til omringningsfrykt.

Festning

Enstad mener dette har satt sitt preg på tankesettet til russiske statsledere og har skapt grobunn for en festningsmentalitet: En opplevelse av at det alltid er en trussel på lur. Det er en typisk utenrikspolitisk tenkning i Russland, sier han: At de er en stormakt med en legitim rett til innflytelse over de mindre mektige statene i sine nærområder.

– Moskva ser det slik at Vesten, gjennom Nato og EUs utvidelse østover presser seg inn til det russiske territorium og truer denne innflytelsessfæren. Selv om dette er selvstendige stater mener Putin at Russland bør ha vetorett på deres utenrikspolitikk, og nevner Ukraina-konflikten som et typisk eksempel.

LES OGSÅ: Maktkamp i Det hvite hus

Frykt

Frykten er der fortsatt. Det kan forklare at russerne har perfeksjonert metoden med fordekte påvirkningsaksjoner mot sine motstandere: For å svekke vestlige lands evne til å stå sammen mot Russland.

Det gjorde de blant annet på 80-tallet, da KGB plantet desinformasjon om at aids-viruset var et biologisk våpen designet av amerikanske myndigheter. Enstad har flere eksempler: Før sommer-OL i USA i 1984 sendte KGB rasistiske brev i Ku Klux Klans navn til svarte olympiske utøvere i et forsøk på å få vestlige land til å boikotte arrangementet.

Og på 1920-tallet drev sovjetisk sikkerhetstjeneste en falsk anti-sovjetisk organisasjon i Vest-Europa. Agenter utga seg for å være russiske emigranter som hadde rømt fra sovjetdiktaturet og nå jobbet i Vest-Europa. I virkeligheten var de styrt av sikkerhetstjenesten.

KGB har også vært aktive i Norge. Johannes Due Enstad sier at KGB finansierte opptrykk av anti-Nato-brosjyrer og var med på å initiere demonstrasjoner mot Nato og EF. Russiske tjenester prøvde ifølge PST også å påvirke Nobelkomiteen i 2015 gjennom et forfalsket brev, sier han.

– Det er det samme som skjer i USA i dag, men i større skala, med forfalskninger, hacking, målrettede lekkasjer, og spissede påvirkningsoperasjoner gjennom sosiale medier.