Katolikk opplever mirakel av enhet

– Dette var storartet, sier Unn Madsø etter å ha deltatt i reformasjonsgudstjenesten i Nidarosdomen på tirsdag.

Hun er katolikk og som kansellist er hun den øverste administrative leder i Trondheim stift av Den katolske kirke.

Hverdagsenhet

Ønsket om at kristne skal være ett ble gjennomgangstone i på gudstjenesten som var høydepunktet for reformasjonens 500-årsjubileum i år. Representanter fra alle kirkesamfunn i Norge var invitert.

Unn Madsø erfarer ikke bare en «festøkumenikk», men en hverdagsøkumenikk blant kristne i Trondheim.

– Jeg kjenner at det er mennesker av god vilje, sier hun.

LES MER: 500 år preget av Luther-arven

St. Olav

Madsø smiler når hun forteller hvem som knytter kristne i Midt-Norge sammen. Rundt halsen bærer hun et Olavs-kors, et symbol på Olav den hellige, som hun har hatt et nært forhold til siden hun ble katolikk for mer enn 30 år siden.

– Nå er han det som binder oss kristne sterkest sammen, særlig lutheranere og katolikker er i Nidarosdomen. Hvem skulle trodd det? Han var anstøtsstenen, men plutselig feirer vi ham sammen. Det er et mirakel, sier Unn Madsø mens hun blir inervjuet av Vårt Land i katedralen som er bygget over St. Olavs gravsted.

50 år

En økende enhet kan være tegn på at det pågår en moderne reformasjon i dag, mener Vidar Kristensen som i Kirkerådet har vært ansvarlig for reformasjonsjubileet.

– Det har vært femti år med samtaler mellom lutheranere og katolikker. Man har kommet fram til felleserklæringer, blant annet om rettferdiggjørelsen. Man kommer stadig lengre i å forstå hverandre, sier Kristensen, som er opptatt av at gudstjenesten ikke var en luthersk skrytefest, men en markering av det som mange kirkesamfunn står sammen om i dag.

Også trist

Unn Madsø var en av dem som under gudstjeneseten fremførte såkalte imperativ, tekster som understreket et felles ønske om å vise kristen enhet.

«Vi, kristne fra ulike kirkesamfunn, må stadig la oss forvandle av møtet med hverandre og av vårt vitnesbyrd om troen», leste Madsø for en fullsatt katedral med kong Harald og kronprinsparet på første benk.

– Dette leste du helhjertet som katolikk?

– Å, ja. Vi katolikker ønsket jo ikke reformasjonen, og det er ikke noe vi feirer. Likevel gleder jeg meg helhjertet på vegne av Den norske kirke som kan feire et viktig jubileum, sier Madsø.

Selv om jubileet er en fest, er det også trist for katolikker at reformasjonen også ble en splittelse av kristne, synes hun.

LES MER: Sammen etter 500 års splittelse

En brodd

I gårsdagens Vårt Land mente Bernt Oftestad at Luther-feiringen i Norge har vært anti-katolsk.

– Nå sitter jeg bare og venter på at noen skal si at det var Luther som oppfant bindersen og ostehøvelen også, sa han.

Starten av jubileumsåret oppfattet Unn Madsø som en brodd mot katolikker.

– Slagordene som ble brukt i starten – «ikke til salgs» – er et hint til avlaten, vil jeg tro. Akkurat det kunne man spart seg. Vi ser alle ting som har vært uheldige og ikke etter Jesu vilje, sier Madsø.

Den videre utdypning av slagordet, om å ta vare på jorden og påpekningen at vår livsstil truer klimaet, gir hun sin tilslutning.

– Det var også fint at forbønnen på reformasjonsgudstjenesten hadde med dette. Jeg er glad for at kirken kan gå foran og mane til varsomhet og respekt for den sårbare kloden. Menneskets verdighet står i fare i alle livets faser mer enn noen gang før, sier Madsø.

REFORMASJONEN: Et utvalg av våre artikler i anledning 500-årsjubileet finner du her

Reformasjon nå

Hun synes Lutheråret har brakt fram nye opplysninger, både om reformatoren og tiden etterpå.

At det også foregikk en reformasjon innen Den katolske kirke, både før og på Luthers tid, har vært fint å få fram, mener hun. Det var en reformasjonstid som nå, mener hun.

– Ikke minst måten vi lever på i vestlige samfunn roper på en gjennomgripende reformasjon. Kanskje ikke i kirkene, men kirkene må gå foran. Om de ikke viser lederskap, gjør folk som passer dem, sier Madsø.

Ikke kampen for miljøet som blir ødelagt, men også vern for barns rett til å bli født, bør være noe som kirker bør gå sammen om. Kirkene blir stille og forsiktige, mener hun.

I sin preken på reformasjonsgudstjenesten tirsdag snakket biskop Helga Haugland Byfuglien om at ikke trengte å skamme seg over evangeliet.

– Er det skam som holder kirkene tilbake fra å være tydelige?

– Jeg tror ikke vi skammer oss, men vi er redd for å være upopulære i et samfunn som de siste 20 årene har endret holdning til respekt for liv, sier Madsø.

LES OGSÅ: Protestanter i Norge tror sterkere

I støvet

«Nåde» har vært overskriften til Den norske kirkes jubileumsmarkering. Har det i en katolikks øyne vært for mye snakk om nåde?

– Tar vi for nåden for gitt, at det er noe Gud plikter å gi oss, så er vi på feil spor. Vi burde legge oss i støvet for å være takknemlig nok for nåden. Den er en ubegripelig gave, sier Madsø.

Tårer dukker opp i øynene hennes når vi snakker om nåde.

– Gud har vist oss tillit. Vi får være hans venner og medarbeidere. Det er fantastisk, sier hun.