Surrogati flyttes over grensen

Kjøp av surrogattjenester forsvinner ikke med forbud. I ­stedet finner fertilitetsklinikker juridiske­ smutthull og omgår forbudet ved å flytte surrogatmødrene til andre land. Dermed blir kvinner satt i enda mer sårbare situasjoner enn før.

– Det har vi sett både i India og Thailand. Markedet ikke blir borte, det flytter seg, sier ­Kristin Engh Førde. Hun disputerte ­tidligere i år med avhandling om surrogati i India. Hun ­beskriver det slik: Først blomstrer markedet, nesten uten reguleringer, så kommer det en reaksjon fra myndighetene hvor de gjør det forbudt eller vanskeligere for ­utlendinger.

Altruistisk

I mars i år ble det helt forbudt med kommersiell surrogati i India.

Nå er det bare såkalt altruistisk surrogati som er lov, hvor kvinner som ønsker kan bære fram et barn for et barnløst, heteroseksuelt, indisk ektepar.

I 2012 ble det forbudt for ­homofile par å få barn fra indisk surrogatmor. Reglene ble også strammet kraftig inn for heterofile par. I 2015 ble kommersiell surrogati for utenlandske foreldre ulovlig.

Til Nepal og Kenya

Sosiologi-­professor Sharmila Rudrappa beskriver i en artikkel konsekvenser når forbud omgås:

Flere fertilitetsklinikker i ­India fortsatte å lage avtaler med homofile par fra andre land, også etter forbudet i 2012. I følge professoren, sendte parene frossen sperm til Dehli, som ble brukt til å befrukte egg fra indiske ­donorer. Surrogatmoren ble i sin tur sendt til Nepal, og foreldrene hentet barna der. Så kom jordskjelvet 25. april 2015. Da var det flere land, blant annet Israel, som hentet nyfødte surrogatbarn fra jordskjelvrammede Nepal.

– Skjebnen til de indiske surrogatmødrene som var der, og om de kom hjem til India er fremdeles uklart.

En fertilitets-spesialist fortalte­ henne, anonymt, om hvordan han rekrutterte surro-­gatmødre fra Kenya til å komme­ til Mumbai. De befruktede ­eggene ble satt inn i kvinnen som ble fløyet tilbake til Nairobi ­etter 24 uker. Kvinnene fødte i den ­kenyanske hovedstaden, hvor foreldrene hentet barna.

Sårbart

Når surrogat-
mødre blir flyttet rundt, er de mer ­sårbare enn noen gang.

– I utgangspunktet er kvinnene allerede svært utsatte. Jeg opplevde hvor foruroligende lite kontroll de hadde med prosessen. Å i tillegg dra til et helt annet land, gravid, og fysisk fjernet fra familien, gjør dem enda mer sårbare. Det er svært uheldig, sier Kristin Engh Førde.

Hun legger til at utsikten til å gjøre store penger på kort tid, er det som har gjort surrogati ­attraktivt for kvinnene – som har vansker nok med å skaffe lønnet arbeid.

Størst

India var det absolutt største markedet for surrogatbarn før myndighetene strammet til. Markedet var helt uregulert, og fram til 2012 var det nærmest fritt fram, sier Engh Førde.

– Landet er attraktivt og lagt til rette for medisinsk turisme. Folk kommer overalt fra for å få hjelp med knær, hofter, tenner, plastisk kirurgi. Fertilitetsindustrien var en del av dette, fortsetter hun, og legger til:

– Myndighetene brukte slag-ordet: «First World Services, Third World Prices».

Men etter hvert ble surrogati-­industrien problematisk for myndighetene, med sin konservative, familiepolitiske agenda.

– Noe av det første som skjedde var at klinikkene flyttet deler av sin virksomhet til Nepal. Da jordskjelvet rammet landet, var det for eksempel svært mange indiske surrogatmødre i Katmandu som var gravide med barn som skulle til Israel, sier Engh Førde.

Avhandlingen hennes fant blant annet at den sterke makt-ulikheten mellom partene vanskelig kunne kompenseres, når skjevheten var så stor i utgangspunktet.

– Organiseringen av handelen forsterket også ulikheten, og blir mye på den ene partens premisser. Derfor blir det feil å karakterisere det som en vinn-vinn-situasjon, som tilhengere av kommersiell surrogati gjerne gjør, sier hun.