Nyheter

Valglotto tapper KrF for profiler

Krisevalget gjør det mer krevende for KrF å bygge opp nye rikspolitikere og debattsluggere. – Fare for ond sirkel, mener valgforsker.

Bilde 1 av 3

Når det nye Stortinget konstitueres til helgen, vil det blant annet være uten de to erfarne KrF-profilene Hans Olav Syversen og Line Henriette Holten Hjemdal i benkeradene. De to mistet utjevningsmandater som de har hatt over flere stortingsperioder.

– Ordningen med utjevningsmandater kan være en ulempe for småpartiene: De må faktisk forvente variasjon og at også kjente navn ryker ut. Det er jo usikkert ved hvert valg hvorfra partiene tildeles disse mandatene, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Men for KrFs del er det å bygge opp et bredt galleri av profilerte rikspolitikere blitt en langvarig utfordring. Stortingsfolk har forsvunnet i valg – men KrF har også felt egne nestlederprofiler. Blant unge i sentralstyret har det vært gjennomtrekk.

LES OGSÅ: Hareide møter gjerne Ap-Jonas

Debattbredde

Nøkkelpersoner sentralt i partiet erkjenner at KrF strever med å bygge nye «kjente fjes» som kan fronte bredden av partiet – og være synlige personer som «meningskoalisjonen» innad i partiet kan identifisere seg med.

– Årets valgresultat er krevende for oss. Vi er blitt et mindre parti og det blir ganske tilfeldig hvor vi får mandatene. Ja, dette er en utfordring, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Når partiet nå er i en nøkkelposisjon og vipper stortingsflertallet etter valget, forventer både media og motdebattanter at partiet raskt kan stille personer med erfaring til å kjempe et debattslag i et TV- eller radiostudio. Den utfordringen kan komme raskt.

LES OGSÅ: Nå er selv Rødt større enn KrF

Hareide: Krevende

Syversens utjevningsmandat var i høst sjanseløst i hjemfylket Oslo. Partiets finanspolitiske veteran hadde hatt det siden 2005. Et dårlig valg på 4,2 prosent felte også Holten Hjemdal i Østfold, med like lang erfaring.

– Alle mandater man mister, er et tap. Men en person som Hans Olav hadde en sterk posisjon i alle partier på Stortinget. Og det var sorg også i landsbruksmiljøet utenfor KrF da Line ikke kom inn. Vi må gjøre det vi kan for å bygge nye profiler og fagfolk, erkjenner Hareide.

For ordningen med utjevningsmandater blir til en slags valglotto over representanter:

– Når det er blitt flere partier på 4-5 prosent som kjemper om disse mandatene, så blir tildelingen mer vilkårlig, sier KrF-lederen innimellom tett møteprogram foran stortingsstart.

LES OGSÅ: Solberg skal gjøre KrF til bestevenn

Mange ut av rekka

En ledertrio – for KrFs del Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad – hører til partiets fremste i debatter. Dernest kommer gjerne fagpolitikere fra Stortinget.

Men KrF har akkurat nå ingen nestleder utenfor det sentrale miljøet som fyller ut profilbildet. I KrF peker flere på at partiets «profilkrise» strekker seg over år. Etter 2000 har KrF mistet en rekke kjente politikere, fordi det har vært generasjonsskifter eller personer har forlatt rikspolitikken.

• 2005-valget: Da takket veteranene Kjell Magne Bondevik og Einar Steensnæs for seg, samtidig som Valgerd Svarstad Haugland manglet 116 stemmer på å bli gjenvalgt. KrF gikk kraftig tilbake og stortingsgruppen ble kraftig slanket.

Men i forkant var Dagfinn Høybråten blitt partileder og inntok på Stortinget. En av de uttalte oppgavene hans var å bygge nye profiler når veteraner forsvant. Blant de nye var Syversen og Holten Hjemdal, som røk ut i år.

• 2009-valget: Katastrofevalg med 5,5 prosent. Men Hareide kom inn i gruppen, profilert som tidligere nestleder og statsråd. Også nåværende nestleder Ropstad fikk stortingsplass.

I ledertrioen satt Dagrun Eriksen og Inger Lise Hansen. Sistnevnte ble valgt i 2007, var høyprofilert og forsvant ut våren 2009. Det hadde vært stridigheter i ledelsen – og deler av partiet reagerte på utspillene fra Hansen.

• 2013-valget: Nåværende nestleder Olaug Bollestad fikk plass på Stortinget. Uventet fikk Anders Tyvand utjevningsmandat fra Vestfold, mens hun som hadde vært nestleder siden 2004, Dagrun Eriksen, var ute. Fylkespartiet hennes nominerte i stedet Hans Fredrik Grøvan. Midtveis i perioden ble eks-statsråd Hilde Frafjord Johnsson generalsekretær i partiet.

• 2017-valget: I deler av valgkampen fryktet partifolk ikke bare for Syversen og Hjemdal, men også at valgordningen kunne feie ut nestleder Ropstad og Geir Jørgen Bekkevold. Men Tyvand tapte – mandatet gikk til Venstre. Foran landsmøtet fikk ikke Dagrun Eriksen fortsette som nestleder, og hun vant ikke noe mandat fra Nordland.

LES OGSÅ: Det rødgrønne byrådet i Oslo viderefører ordningen med egne sykehusprester

Ond sirkel

Valgforsker Johannes Bergh tror KrF kan komme til å streve med å beholde tyngde i stortingsgruppen og bygge opp nye kjente fjes som kan trekke nye velgergrupper.

– Dermed kan det bli en slags ond sirkel for dem, forklarer Bergh.

Da KrF var i sin gullalder for 20 år siden – med valgresultater på 13,7 (1997) og 12,4 (2001) – var partiet også regjeringsparti. Et solid knippe statsråder og statssekretærer skapte et variert bilde.

Partileder Hareide sier til Vårt Land at partiet nå må jobbe langsiktig med særlig rekruttering.

– Som å løfte frem flere unge kvinner i partiet?

– Heldigvis har vi mange dyktige unge kvinner. Nå må vi tenke nytt, noe vi diskuterte på stortingsgruppas seminar denne uken, svarer Hareide.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter