– Vi kan ikke tåle at andre lider. Det ligger i den kristne kjerne at alle mennesker har samme verdi, sier Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd.
Sammen med elleve humanitære organisasjoner har Den norske kirke gått inn for en «dugnad for flyktninger», der de blant annet krever at Norge skal ta imot 5.000 kvoteflyktninger. I et brev til Stortinget anbefaler de at dette vedtas i neste års statsbudsjett.
– Det handler om dype, humanistiske verdier, og om å ta vare på sin neste, som kan være en bror eller søster hvor som helst i verden. Det er det teologiske grunnlaget i vårt menneskesyn, sier Agøy.
Menneskeverdet
I tillegg til Den norske kirke, står en rekke frivillige organisasjoner, deriblant bistandsorganisasjonen Strømmestiftelsen, bak kampanjen.
– Det betyr veldig mye å ha med kirken fordi de kan nå et bredere publikum. De normaliserer debatten og snakker om den på en upolitisk og mer medmenneskelig måte, som synliggjør menneskeverdet, sier Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
De tolv organisasjonene peker på at det ikke har kommet så få asylsøkere til Norge på 25 år, og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) oppfordrer til å ta flere kvoteflyktninger.
‘Moralsk spørsmål’
Rundt 60 millioner mennesker er på flukt i verden, ifølge UNHCR. Andelen kvoteflyktninger Norge skal ta imot bestemmes politisk i Stortinget. I år vil det komme 3.120 kvoteflyktninger, og i tillegg kommer 1 252 asylsøkere som relokaliseres fra Hellas og Italia.
– 5.000 flyktninger er derfor bare rundt 700 mer enn vi allerede tar imot. Det er en moderat økning, mener Nesse i Flyktninghjelpen, men at det nettopp er derfor tallet er satt.
– Vi håper det ikke blir noen politisk dragkamp om tallet, men at alle vil være enige om å ha dette som mål, sier Nesse.
– Norge kan ikke åpne grensene for alle verdens flyktninger, men vi syns det er viktig å se på hva Norge faktisk kan gjøre, sier Hagen Agøy.
Hun mener det er få land i verden som er bedre stilt til å ta imot flyktninger enn Norge, og peker på at «vi er et av de mest velfungerende samfunnene i verden».
– Det blir et moralsk spørsmål: hvis ikke Norge kan ta ansvar, hvem kan da? Vi må gjøre det ut ifra vårt humanitære, kristne livssyn, fordi vi har muligheten til det.
– Fortsettelse følger
Påtroppende biskop i Oslo, Kari Veiteberg, håper kravet om 700 flere flyktninger bare er en begynnelse.
– Dette er veldig gjennomførbart, men det sender et signal og det ønsker vi velkommen. Så får vi håpe at det står et kolon bak, en «fortsettelse følger», sier Veiteberg.
Kirkepolitiker og tidligere profilert SV-er Rolf Reikvam forstår at kravet ikke er høyere i denne omgang.
– Det kan være tungt å få gjennomslag i slike saker, og derfor klokt å legge seg på dette nivået. Så lenge vi kan hjelpe én er det positivt, sier han.
I tillegg til å ta imot flere kvoteflyktninger vil de tolv organisasjonene at Norge skal gi mer hjelp til nærområdene, der størsteparten av flyktningene er, samt holde kostnadene til flyktninger i Norge utenom bistandsbudsjettet. Norge gjør allerede en god innsats i nærområdene mener Nesse, men vil likevel at bidraget bør være større.
– Det er ikke i noens interesse at flyktninger ikke skal få den hjelpen de trenger mens de er i nærområdene. Da tvinges de til å dra videre, sier Nesse.