Nyheter

Høyrepopulister henter styrke i gamle Øst-Tyskland

DRESDEN: For første gang siden ­krigen kan et høyrepopulistisk parti få plass i den tyske Forbundsdagen. Og det er i det tidligere Øst-Tyskland de gjør det best.

Oppgangen er malt i en sliten, mintgrønn farge. Partikontoret til det høyrepopulistiske partiet­ AfD i Dresden befinner seg to trapper opp. Veggene er pyntet med store plakater av partitoppene i Sachsen, Jürg Urban og André Wendt. For den lokale­ ­politikeren og legen Hans-­Joakim Klaudius, er 40-timers ­arbeidsuke historie. All fritid brukes på partiet.

– Jeg ville se om partiet­ bare var en brann som ville slukne. Men nei, AfD vil gjøre Tyskland bedre, sier han og serverer kaffe, kjeks og en mengde partipamfletter og brosjyrer han gjerne vil vi skal ta med oss til Norge.

– Skammen over krigen må ta slutt. Nå lever vi i en annen tid, vi kan ikke ta skylda for noe som skjedde for over 70 år siden. Mange land har sine svin på skogen, tenk bare på USA og Vietnam! Men bare tyskerne er hele verdens «bad guys».

LES MER: Mener islam er en trussel mot freden i Tyskland 

Sterkest i øst

Klaudius sier det samme som Afd-politikeren Björn Höcke, som har fått mye kritikk for utsagn som at tyskerne må få et mer positivt bilde av egen historie. Klaudius er sikker på at AfD kommer til å gjøre et brakvalg på søndag. Særlig i Sachsen, i det tidligere Øst-Tyskland. Partiet står sterkere her enn i resten av landet. Hans-Joakim Klaudius forklarer det med at folk her er mer skeptiske til å bli «styrt fra Brussel».

Han innrømmer at det ikke alltid er lett å si høyt at man støtter Afd, og derfor er Klaudius helt overbevist om at det langt flere som støtter partiet, men som ikke sier det.

– Men de er likevel lettere å si sin mening her i øst.

– Om alt mulig?

– Å ha sin egen mening, betyr å støtte AfD, ler han.

LES OGSÅ: Unge jøder velger Berlin 

Islam, islam, islam

Frankrike har Front National, Nederland Frihetspartiet, Tyskland har ­Alternative für Deutschland (AfD). Partiet ble dannet av økonomer i 2013, der kampen mot eurosamarbeidet var hovedsaken. Det var altså ikke et parti som markerte seg som motstandere av innvandring i utgangspunktet.

Men et par år senere ble partiet «kuppet» av Frauke Petry. Hun hadde et klart anti-innvandringsbudskap, særlig rettet mot islam. Partiet vokste på flyktningkrisen og kan søndag bli det første partiet til høyre for kristeligdemokratene som kommer inn i Forbundsdagen. På de siste meningsmålingene er AfD det tredje største partiet i landet.

Partiet står sterkest her, i det gamle DDR, der arbeidsløsheten er høyere, lønningene lavere og folk er mindre vant til utenlandske gjestearbeidere. Men AfD har også tilhengere i vest. Forskeren Nico Siegel i meningsmålingsinstituttet Dimap kaller AfD «en støvsuger som trekker til seg alle som er misfornøyd med de andre partiene.»

Når Hans-Joakim Klaudius skal forklare de viktigste sakene til partiet, kommer han stadig tilbake til immigrasjon, innvandrere og særlig islam. Arbeids­ledighet, økonomi, familiepolitikk, sikkerhet, hvordan de eldre og syke har det – alt faller tilbake på det han mener er det største problemet: Ulovlig innvandrere og muslimer som kommer til landet og nyter goder ikke tyskere får. «Barnefamilier har ikke råd til barnehage, mens flyktninger med fire-fem barn får det gratis».

– Jeg er litt redd for nordafrikanere. I Dresden er vi ikke vant med det. Hvorfor skal de komme hit? Vi får turister fra verden, og de er velkomne, sier Bianca­ Groessel (41), som er frivillig sekretær på AfD-kontoret i Dresden. Her sammen med Hans-Joakim Klaudius.
«Fru Merkel, her er folket», står det på plakaten til Pegida-tilhengerne samlet til demonstrasjon i Dresden i 2015. Tysklands kansler Angela Merkel er fremstilt med hodeplagg. Foto: Jens Meyer/AP/NTB scanpix

Pegida startet her

Det var her i Dresden den høyreekstreme bevegelsen Pegida «Patriotiske europeere mot islamiseringen av Vesten» oppsto, og samlet titusener som demonstrerte mot islam og flyktninger.

Forsatt er det demonstrasjoner hver mandag, men bevegelsen er marginalisert. Tidligere i år demonstrerte AfD og Pegida­ samtidig – helt tilfeldig, ble det sagt. Hans-Joakim Klaudius beskriver Pegida som demonstranter som kjemper mot urett, «akkurat som naturvernere som demonstrerer mot atomkraft».

– De har gjort jobben sin når AfD har fått plass i parlamentet. Det er fredelige demonstrasjoner. OK, noen feil ord har falt. Shit happens, sier han.

«Mørkets engler»

Journalisten Ulrich Wolf (bildet) i avisa Sächsische Zeitung beskriver det annerledes. Han har fulgt bevegelsen tett siden oppstarten, med trusler mot familien som en av konsekvensene. Han mener den hatefulle retorikken forgiftet Dresden, den var aggressiv, mørk og uten empati.

###

– I begynnelsen ropte de ikke, bare lyttet til talene. Vi hørte lyden av 10.000 skritt da de gikk, i total stillhet. Det var litt skremmende. Som en protest av mørke engler.

For Wolf var framveksten av Pegida et eksempel på mangelen på en normal, demokratisk diskusjon i det tidligere Øst-Tyskland.

– Lederen Lutz Bachmann er som en kokk som åpnet de misfornøydes restaurant, med en meny som passer alle, sier Wolf.

Pegida-tilhengerne kjente seg ikke igjen i fortellingene om et Tyskland som går så det griner.

– Folk i 30-50-åra tjener mindre her enn i resten av landet. De frykter fattigdom, digitalisering, arbeidsledighet, islam, sier Wolf, som mener denne gruppen er glemt i politikken, økonomien, og i kirken. I Pegida fant de likesinnede.

Ingen erfaring

Før 2015 var rundt 4–6 prosent av ­befolkningen i Dresden utlendinger­ – inkludert alle europeere.­ På landbygda var det så få som 1-2 prosent.

– Men plutselig kunne folk se unge menn fra en fremmed kultur, med Nike-sko og smart-­telefon, sier Wolf.

– Folk forsto ikke, det var ikke mange flyktninger eller gjeste­arbeidere i DDR og derfor har ikke folk herfra erfaring med dem. I Dresden-området var de isolert fra verden. De fikk ikke inn verken vestlig TV eller radio før murens fall.

Den 53-årige journalisten ­mener misnøyen og AfD-støtten­ i det tidligere DDR henger sammen med utviklinga siden muren falt i 1989. Årene med mangel på ­demokrati ­synes fremdeles, 27 år etter. Ifølge Ulrich Wolf var sammenslåingen først og fremst økonomisk, ikke sosialt. På kort tid ble store bedrifter lagt ned, folk mistet jobbene sine, arbeidet de hadde gjort i mange år, ble ikke lenger verdsatt.

– Det ble et personlig fall for mange. Og det var Pegida, og senere AfD, som fanget opp denne misnøyen – og manglende selvtillit, sier Wolf.

Han tror AfD kan få så mye som 20-30 prosents oppslutning i Sachsen. Dessuten får AfD igjen støtte fra intellektuelle og velstående, som lærere og ingeniører, ikke bare lavt utdannede med dårlige betalte jobber. Partiet er i ferd med å bli et speilbilde på det tyske samfunnet, sier han.

LES OGSÅ: Historien preger tysk politikk 

Det nye høyre

Mange er redde for «svarte og illegale innvand­rere», i følge Hans-Joakim Klaudius. Han mener de heller burde gi penger direkte til landene de kommer fra. At det ikke kommer like mange flyktninger nå som i 2015, er «propaganda», sier han og smiler.

– De venter i Italia. De har fått penger til billett hit, men kommer ikke før mandag.

Han ler, og sier:

– Nei, det var en dårlig spøk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter