Asylnemnda trodde på den nye troen

– Det føles veldig fint og rart. Jeg kan nesten ikke tro det er sant, sier Sidig Ibrahim.

Familien hevder at de er blitt kristne i Norge, men norske utlendingsmyndigheter har ikke trodd på dem. På tirsdag og onsdag møtte de Utlendingsnemnda (UNE) ansikt til ansikt. Dagen etter kom den gode nyheten.

Drøm

Da de to yngste døtrene våknet i går morges spurte de om det var en drøm eller om det var sant.

«Hvis det ikke er sant, så ikke vekk meg», sa den eldste.

Ibrahim svarer på Vårt Lands spørsmål gjennom Per Gunnar Pedersen, daglig leder i Vågsbygd menighet. Der har familien har vært i kirkeasyl i et halvt år, men bor der fremdeles.

– I mange år har jeg vært redd for barna. Nå er jeg trygg og rolig. Jeg har aldri tidligere fått en sånn god nyhet, sier afghaneren.

LES OGSÅ: Konvertitt tvangsreturnert til Afghanistan

Fest

I noen timer torsdag holdt han og kona nyheten for seg selv, men på kvelden ble det ble fest og feiring med venner og støttespillere i Vågsbygd kirke.

– Det var en hurra-stemning. Den kvelden var vi alle pinsevenner. Det ble mye tårer, kake og sang, sier Nils Terje Andersen, prest i Vågsbygd kirke.

Den nye instruksen som UNE nå følger i konvertittsaker ga ham og Per Gunnar Pedersen anledning til å møte nemnda og være vitner for Sidigs familie.

«Overbevisende»

Å møte i nemnd betyr å få forklare seg direkte til nemndleder – ansatt i UNE – og to lekfolk.

I følge vedtaket har paret «gitt en overbevisende redegjørelse for nemnda som vitner om en reell og ektefølte tro». Omvendelsen oppfattes med andre ord som troverdig.

Nemnda skriver også at de opplever det samme som soknepresten, nemlig at Sidig er reflektert om sin tro.

LES OGSÅ: UNE blir bedre på kristne konvertitter

Ti saker

Den nye konvertittinstruksen er benyttet i rundt ti saker, fortalte Vårt Land i går. Det er imidlertid teknisk vanskelig for UNE å hente fram hva som har blitt utfallet i de enkelte sakene.

Etter å ha prøvd den nye instruksen i ett år, skal instruksen evalueres. Da vil UNE tydeligere se hvordan bruken av vitner har påvirket vedtakene.

Barnas tro

Barna og barnas tro er en viktig grunn til at de nå fikk opphold, tror Arild Humlen, som har vært familiens advokat. Han har også ført flere saker form andre asylkonvertitter.

– Det er en feil at barna ikke hadde kommet til syne i tidligere behandlinger av saken. Deres religiøse overbevisning er en rettighet som er sikret i FNs barnekonvensjon, sier Humlen.

Tre av familiens fire barn møtte nemnda.

Mistanke

Ibrahims sak er typisk for konvertittsaker Humlen har erfaring med:

– Myndighetene har en generell mistanke om overbevisningens troverdighet når konverteringen skjer etter første eller andre avslag. Denne mistroen er uberettiget, fordi konvertering er noe som tar tid og kommer derfor på et sent stadium,

LES OGSÅ: Konvertitt giftet seg med muslim, får bli

Tillit

– Hvor mye har din tillit til UNE økt etter at de fikk ny konvertittinstruks fra nyttår?

– Den er den samme. For få asylsøkere får møte nemnd. Det er en svakhet ved systemet. Men instruksen styrker rettssikkerheten og den styrker UNEs tillit i befolkningen,

– Hvis flere konvertitter nå får opphold, tror du flere asylsøkere vil si at de har skiftet tro?

– Det vet jeg ikke, og det betyr ingenting. Vi må tåle at noen prøver seg, så det bekymrer meg ikke. Vi har uansett et moralsk ansvar for at vi ikke sender folk tilbake til forfølgelse, sier Arild Humlen.

LES OGSÅ: Konvertitter hetses på mottak

Jesus

– Noen fortalte meg om Jesus da vi bodde i Tyrkia, svarer Sidig Ibrahim på spørsmålet om hvorfor han ble kristen:

– Da jeg kom til Norge, gikk jeg på Alpha-kurs. Da begynte jeg å tro på Jesus. Nå er han viktig for alle i familien, og vi takker ham for alt. Han dømmer oss ikke, men tilgir oss.

Bosettes

Tre av Ibrahim-barna går på skole i Vågsbygd, og Nils Terje Andersen håper familien nå blir bosatt i området.

– Det ville vært lurt etter alle de strabasiøse reisene og alt de har vært gjennom, sier soknepresten.