Nyheter

– Negative oppslag fremmedgjør muslimer

Minhaj ungdom er misfornøyde med oppslagene etter konferansen mot ekstremisme. – En del moskeer er veldig redde for media, sier Linda Noor.

– At det er så mange negative oppslag skaper stor mistillit til muslimer, sier Linda Noor i Minotenk.

Forrige helg arrangerte Minhaj ungdom en sommerleir mot ekstremisme. Det oppbyggelige budskapet til tross, mest oppmerksomhet fikk hovedtaler Tahir ul-Qadri, en av arkitektene bak Pakistans omstridte blasfemilov. I en kronikk i denne avisen (10. august), signert Yasir Fawzi, ble han omtalt som en «ulv i fåreklær» og en som snakker med «to tunger».

Bare i løpet av de syv siste dagene er det produsert 23 saker i norske aviser om Tahir ul-Qadri, alle med et kritisk tilsnitt.

I Aftenposten (11. august) skriver derfor arrangør og kronikkforfatter Yasin Adil at «leirens hovedbudskap ble undergravet» og at «fokus ble fordreid mot lover og regler i andre land som ligger langt fra vår hverdag».

Negative oppslag

En del moskeer er veldig redde for media, og har hatt uheldige opplevelser der de har havnet på forsiden av riksavisene med kontroversielle uttalelser eller forhold de ikke nødvendigvis står inne for, sier Linda Noor i Minotenk.

Hun mener dette er en av flere ting som gjør at mange muslimer i Norge kjenner seg fremmedgjort. Hvilket i sin tur bidrar til at enda flere vegrer seg mot å stille opp i media.

– Men bildet har blitt mer nyansert de siste årene, minner hun om.

I fjor gikk medieovervåkingsbyrået Retriever gjennom den norske «islam-dekningen» på oppdrag fra Fritt Ord. 85 prosent av stoffet ble vurdert som «nøytralt»; 11 prosent ble vurdert som negativt; og 3 prosent som positivt.

Linda Noor peker på behovet for mer profesjonell mediehåndtering.

– Trossamfunnene burde ha blitt bedre på dette etter alle blemmene som er begått.

Hva synes du om mediestormen etter Minhaj-konferansen?

– Det er frustrerende at arrangørene ikke så det komme, og de skulle håndtert det på en klokere måte. Når man inviterer en så kontroversiell taler som Tahir ul-Qadri, så ligger det i kortene at det blir en sak.

Generaliserende dekning

– Dekningen av muslimer er blitt utrolig mer nyansert i dag enn den var tidligere, sier Kadafi Zaman.

Han jobber i TV 2, og er en av de mest profilerte norske journalistene med minoritetsbakgrunn. Zaman begynte som journalist for 17 år siden.

– Den gangen var dekningen generaliserende og støtende, og de som skulle «representere muslimer» var ikke særlig representative, sier Zaman.

– Men det er blitt mye bedre nå. Nå slipper langt flere inn i den offentlige debatten. Det gjør at det tegnes et mer nyansert bilde av muslimer og Islam, forklarer han.

Tåler kritiske spørsmål

I etterkant av Tahir ul-Qadris opptreden på Minhaj-konferansen, der ulike stemmer har meldt seg på debatten, er et godt eksempel, mener han.

– Da jeg startet som journalist, opplevde jeg trusler når jeg skrev artikler om moskeer. Det er en modningsprosess, og muslimer må tåle kritiske spørsmål. Spørsmålene som ble reist etter ul-Qadris tale forrige helg var helt legitime og nødvendige, sier Zaman.

Den samme «modningsprosessen» gjør at de som allerede har et forsprang kan distansere resten:

– Trossamfunn med lang fartstid er nok mer frempå i debatten, for de har kontakter, penger og ressurser.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter