Konspirasjonsteoriene blomstrer på den kristne høyresiden

At jøder drakk blodet til kristne barn for å håne den kristne nattverden, var en av middelalderens mest utbredte konspirasjonsteorier. I 2017 lever denne typen teorier i beste velgående, men jødene er blitt byttet ut med arbeiderbevegelsen, ateister og barnevernet, og barnemordene med omsorgsnekt og informasjonskontroll.

Blant miljøene som dyrker slike teorier er den kristne høyresiden. Professor i religionshistorie ved NTNU, Asbjørn Dyrendal har i en årrekke studert konspirasjonsteorier og miljøene rundt dem. Han forteller at det er liten forbindelse mellom konvensjonell religion og konspirasjonsteorier. Når religionen blir mer marginal – og samtidig beveger seg i politisk retning, er bildet annerledes.

– Det er blant politisk høyreorienterte kristne som sympatiserer med Frp og partier enda lenger til høyre du finner den tydeligste orienteringen mot konspirasjonsteorier i Norge, forteller han og legger til at et tilsvarende bilde også tegner seg internasjonalt.

Sammensvergelser

Store norske leksikon definerer konspirasjonsteori som en forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper sammensverger i hemmelighet for å fremme sin egen, skjulte agenda.

I tillegg til Dyrendal har også medieviteren John Færseth arbeidet mye med temaet. Funnene er blant annet beskrevet i boken KonspiraNorge. En annen som har interessert seg for temaet er sivilingeniøren Bjørn Are Davidsen, som har skrevet flere bøker om temaet.

Forskerne trekker særlig fram disse teoriene:

• Ateister kontrollerer vitenskapen for å presse evolusjonslæren på kristne. Resultatet er at religiøse naturvitenskapelige forklaringer som kreasjonisme og intelligent design fortrenges.

• Media fortier og tilslører utfordringene knyttet til innvandring. Inntrykket at media tok et sterkere oppgjør med konservative kristne på 1970 og 1980-tallet enn de gjør med muslimske miljøer i dag oppleves som en bekreftelse på dette.

• Myndighetene ønsker å ødelegge konservative kristne familier. Under påskudd om at barn mishandles blir konservative kristne fratatt barna av barnevernet. Dette har ført til en anti-barnevernsbevegelse, blant annet omtalt på russisk og rumensk TV.

• Arbeiderpartiet sammensverger seg med andre for å svekke kristendommen og gode moralske krefter i samfunnet.

• EU er identisk med endetidens antikrist i Johannes Åpenbaring. Også mistanken mot Arbeiderpartiet og ateister knyttes til bibelske forestillinger om endetiden.

• Allah er en hedensk månegud, som tilbes av muslimer. Muslimer står bak en verdensomspennende konspirasjon for å overta makten i Vesten. Den anti-islamske organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hadde i sin tid en egen kristen avdeling som forfektet slike teorier.

Barnevernets omsorgsovertakelse i en norsk-rumensk familie førte til flere demonstrasjoner både i Europa og USA til støtte for foreldreparet. Flere kristne har engasjert seg i kampen for den kristne familien. Det ble blant annet hevdet at «frykt for kristen indoktrinering» var årsaken til barnevernets aksjon. Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

«Kampen mot det onde»

Bjørn Are Davidsen trekker frem ønsket om å finne mening og sammenheng som en viktig mekanisme når konspirasjonsteoriene omfavnes.

– For kristne handler nok mye om å bli styrket i egne trosoppfatninger, kanskje spesielt forestillingen om at vi lever i «de siste tider». Teoriene gir noen skikkelige aha-opplevelser, de gir mening i det som ser ut som tilfeldigheter i verden, forklarer hva som egentlig skjer, og bekrefter at man selv står på den gode siden i kampen mot det onde.

Aha-opplevelsene Davidsen beskriver, kalles «aphophenia» i psykologien: tendensen til å se mønstre i ellers usammenhengende data. Og det slutter ikke der. Mennesker som allerede har forestillinger og fortolkninger i konflikt med samfunnet, har lett for å lure på om det finnes sannhet i andre konspirasjonsteorier også.

– La oss si at du er helt overbevist om at det finnes skjulte satanistiske krefter som ofrer barn. Da er det naturlig å spørre om hvorfor ikke media skriver om dette. Og derfra er veien kort til spørsmålet om det er andre ting media også nekter å skrive om, sier Færseth.

«Latterlig»

Pastor Jan-Aage Torp er best kjent som leder for menigheten Restoration Oslokirken (tidligere bare Oslokirken), men han er også styreleder i Kristen Koalisjon Norge, som blant annet har markert seg kritisk til barnevernet. Torp er kjent med påstanden at den kristne høyresiden har en hang til konspirasjonsteorier, men avviser det sterkt.

– Bruken av konspirasjonsbegrepet i denne sammenheng er i seg selv latterlig. Ofte «anklager» hvert snevre miljø andre for å være «konspirasjonsmiljøer», men ser ikke sitt eget ståsted

Han mener at forskningen som er gjort på feltet er «intet mindre enn forvrengninger, gjetninger og formodninger som gis kredibilitet av altfor mange offentlige stønader fra korttenkte norske politikere og statsbyråkrater».

– Min erfaring og observasjon er at konservative kristne er meget vel orientert om strømninger i tiden, akkurat som anti-kristne også er det. Ingen grunn til å anklage hverandre. Det er reelle debatter. Og vi vet at det alltid vil finnes noen som jobber bak kulissene.

Der andre ser konspirasjonsteoretikere, ser han konservative kristne som i økende grad søker kunnskap og perspektiver fra alternative forskningsmiljøer – miljøer som blir «avfeid av medier som Vårt Land».

– Derfor er det et opprør blant oss mot politisk korrekthet. Nok er nok! Selv bestemte jeg meg for å ta et definitivt farvel med slike medier for et år siden.

– Vil du si at påstanden om at ateister utfører en villet avkristning av Norge er en konspirasjonsteori?

– Dette er jo ingen konspirasjonsteori, men et faktum. Jeg følger godt med på debatten i de statsfinansierte medier i Norge, samt i sammenhenger som Human-Etisk Forbund, og de kjemper jo med nebb og klør imot den kristne kultur- og trosbasis for Norge. Jeg må spørre Vårt Lands journalist: Følger du ikke med? Dette er jo ikke hemmelig eller skjult, men åpenlyst!

– Kan dine uttalelser være med på å legge til rette for konspirasjonsteorier i Norge?

– Mine uttalelser er nok kun med på å skape frimodighet og bevissthet hos folket - for en nødvendig folkeoppstandelse mot denne skjevheten og politisk korrektheten, svarer Torp.

LES OGSÅ: Kristne sprer nye rykter om dommedag

«Må tas tak i»

– Jeg tenker at en del kristenledere burde våge å ta tak i alvorlige konspirasjonsteorier for å få frem sannheten. Det er ikke alt som er en «åndskamp», slår Filip Rygg fast.

Han er styreleder for den kristne tankesmien Skaperkraft, og minner om at konspirasjonsteorier ikke bare dyrkes i kristne miljøer, men finnes på tvers av religiøse og politiske skillelinjer.

– Det er også viktig å ikke forstå enhver kritikk mot samfunnet som en konspirasjonsteori, minner han om.

Men hvordan kan vi vite hva som er en konspirasjon og hva som er legitim kritikk? Også antisemittiskeforsker Kjetil Simonsen påpeker at det finnes en gråsone. Det finnes nemlig reelle konspirasjoner. Statskupp er ett eksempel.

Simonsen har likevel en tommelfingerregel som kan hjelpe oss å skille den virkelige kritikken fra det fantasifulle.

– Jo mindre omfang en teori har, desto mer sannsynlig er det at teoriene har noe for seg. Folk som tror på konspirasjonsteorier ender ofte opp med å forklare hendelser før de har undersøkt noe som helst. Konspirasjonsteorien blir en forklaring som alt kan puttes inn i.