Frigjøringshelt ble paria

Hver måned forlater rundt 5.000 eritreere det lille landet med drøye fem millioner innbyggere, ifølge FN-anslag. De flykter med livet som innsats:

Myndighetene har erklært en «skyt for å drepe»-politikk for de som prøver å unnslippe på grensen, og på den sentrale ruten over Middelhavet er dødsraten høy.

Samtidig er den desperate flukten fra det klimatisk utsatte landet på Afrikas Horn lukrativ business for kyniske menneskesmuglere og kidnappere.

Frigjøring som gikk galt

Eritrea er historien om en frigjøring som gikk galt. Det lille landet med fortid som italiensk koloni, ble etter Mussolinis naziallianse og Haile Selassies maktovertakelse i Etiopia i 1941, først britisk protektorat. I 1950 vedtok FN at Eritrea skulle innlemmes som autonom enhet i keiserriket Etiopia.

Eritrea skulle ha egen nasjonalforsamling og eget flagg, men det ble ført en stadig mer brutal assimileringspolitikk, og i 1962 ble Eritrea annektert som en etiopisk provins. Det førte til en frigjøringskamp med betydelig internasjonal sympati.

Frigjøringskrigen mot den sovjetstøttede krigsmaskinen til Etiopia varte i tre tiår og med store ofre, fram til 1991. Den eritreiske frigjøringsfrontens sterke mann, Isaias Afewerki, ledet straks en overgangsregjering, og har siden første valg i 1993 vært landets president.

LES REPORTASJE: Eritreere i Norge frykter diktatoren fortsatt kan nå dem

Brutal grensekrig med Etiopia

Den unge nasjonens framtidshåp fikk en brutal knekk da det brøt ut en blodig grensekrig med Etiopia i 1998. Regimet brukte krigen som påskudd for militarisering og innskrenking av borgernes rettigheter.

Det inkluderte en 18 måneders obligatorisk nasjonaltjeneste, som for mange i praksis varer mye lenger, og som er sterkt medvirkende til dagens massive flukt av unge eritreere. Elendige økonomiske muligheter og mangel på frihet forsterker presset.

Kritisk rapport fra FN

Eritrea preges av omfattende brudd på menneskerettighetene, ifølge en rapport fra FNs granskingsutvalg for menneskerettigheter (COI) som kom i fjor sommer. De skriver at myndighetspersoner, spesielt ansatte i landets store sikkerhetstjeneste, siden 1991 har gjort seg skyldig i slaveri, forsvinninger, tortur, voldtekt og drap, blant mye annet.

Ifølge COI har eritreiske ledere gjort seg skyldige i systematiske forbrytelser mot menneskeheten siden 1991, blant annet i eritreiske fengsler, militærleirer og andre anlegg. Utvalget krever rettsforfølgelse, blant annet i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som stiller til ansvar de skyldige bak grusomhetene.

– Dette er handlinger som er blitt begått for å kontrollere og skape frykt i sivilbefolkningen og å knuse opposisjonen, skriver COI.

Kneblet presse

Det store sammenbruddet i presse- og ytringsfriheten skjedde i september 2001, da sju uavhengige aviser ble forbudt. Samtidig ble 11 myndighetspersoner, 10 journalister og en rekke andre dissidenter som hadde vært kritiske til Afewerki og hans lederskap, arrestert. De er ikke sett siden.

– Eritrea er en av de verste overgriperne mot menneskerettigheter i Afrika. Landet har ingen fungerende lovgivning, ingen opposisjonspartier og ingen uavhengige medier, konstaterer Amnesty International.

Religiøs kontroll

Religiøs kontroll og forfølgelse er sterk, i et land der den sterkt myndighetskontrollerte eritreiske ortodokse kirke dominerer. Den ortodokse patriark Antonios er brakt til taushet gjennom husarrest siden han i 2007 protesterte mot myndighetenes innblanding.

Forfølgelsen rammer spesielt evangeliske kristne, pinsevenner og Jehovas Vitner, men også den relativt store muslimske minoriteten, ifølge United States Commision on Religious Rights. Amerikansk UD anslår ar mellom 1.200 og 3.000 er fengslet av religiøse grunner i Eritrea.