I går fortsatte britenes statsminister Theresa May samtalene med ledelsen i det protestantiske partiet fra Nord-Irland. Etter en elendig valgkamp og svekket mandat for Mays konservative regjering, sitter nå et svært sosialkonservativt miniparti fra Nord-Irland med nøkkelen til fortsatt makt for Toryene.
Paisleys parti
DUP ble stiftet i 1971 av den ytterliggående presbyterianske presten Ian Paisley, kjent for sin aggressive stil mot «pavekirken» og EU. De neste tre tiårene skulle den væpnede nordirske konflikten koste 3.700 mennesker livet på begge sider av Irskesjøen. Halvparten av dødsofrene var sivile.
«The Troubles» fikk raskt et religiøst stempel: På den ene siden et protestantisk flertall med ønske om fortsatt britisk overherredømme, støttet av britiske soldater. På den andre en diskriminert katolsk minoritet med drøm om gjenforening med Irland. På hver sin fløy stod væpnede fraksjoner, som protestantiske UDA og katolske IRA.
LES MER: Skamløs høyrepresse
Bekymring
Ikke minst i lys av dette svarte kapittelet i britisk-irsk historie, er mange nå bekymret for at Ian Paisleys gamle parti for første gang skal få en hånd på rattet i den britiske regjeringen.
Det handler ikke bare om problematisk klimaskepsis og partiets kristenkonservative profil, med beinhard motstand mot homofile ekteskap og nei til innføring av britisk lov om selvbestemt abort i Nord-Irland.
I like stor grad handler det om partiets aktivistiske fortid i den nordirske konflikten, og en frykt for at den 19 år gamle Langfredagsavtalen om maktdeling i den britiske provinsen, settes i fare.
Major advarer
Selv britenes konservative tidligere statsminister John Major mener en samarbeidsavtale med DUP kan sette fredsprosessen i Nord-Irland i fare. Han frykter at en regjering med støtte fra DUP ikke lenger vil framstå som upartisk i det nordirske spørsmålet.
– Folk bør ikke betrakte fredsprosessen som gitt. Den er usikker, den er under press, den er skjør, sa Major tirsdag i et intervju med BBC.
Tilsvarende advarsler kommer fra sør for den irske grensen. Søndag sendte Irlands avtroppende statsminister Enda Kenny av gårde følgende twittermelding:
«Snakket med statsminister May – indikerte min bekymring for at det ikke må skje noe som setter Langfredagsavtalen i fare, og fraværet av en nasjonalistisk stemme i Westminster».
Tomme seter
Med det siste tenker Kenny på at det katolskdominerte, sosialdemokratiske partiet i Nord-Irland (SDLP) gjorde det dårlig i valget og nå står uten representanter i det britiske parlamentet. Det gjør også det republikanske partiet Sinn Féin, tidligere IRAs politiske fløy.
Riktig nok gjorde Sinn Féin et knallvalg og økte fra fire til sju seter i parlamentet, men partiet lar av prinsipp sine seter i Westminster stå tomme, fordi de ellers måtte ha sverget troskap til den britiske tronen.
LES MER: Røde, men ikke døde
Skandale og brudd
Etter at «The Troubles» tok slutt i 1998, har DUP i en lang periode styrt Nord-Irland sammen med sin tidligere erkefiende Sinn Féin. I januar brøt samarbeidet sammen, da Sinn Féin trakk seg fra regjeringen i protest mot at samarbeidspartneren DUP havnet i en politisk skandale.
Saken dreier seg om feilslåtte subsidier til biobrensel, med mulig personlig gevinst for DUP-medlemmer.Når britene blir utmeldt fra EU, blir Nord-Irland eneste del av Storbritannia med grense mot EU. Mange frykter gjenreising av tidligere grensebarrierer mot Irland.
DUP ønsker en myk Brexit til beste for Nord-Irland, men stiller i forhandlingene med en lang ønskeliste for provinsen. DUP kan bli en dyrekjøpt støttespiller for en svekket Theresa May.