Nyheter

Historisk forbud mot genmodifisert mat

Norge forbyr omstridt maistype. For første gang legges etikk – og forholdene i produksjonslandet – til grunn for et forbud etter Genteknologiloven.

Dagen etter at Donald Trump trakk USA ut av Paris-avtalen, var det duket for gledesscener på klima- og miljøministerens kontor.

– Dette er en historisk avgjørelse, sa Cesilie Aurbakken.

Styrelederen og våpendragerne i Nettverket for GMO-fri mat og fór (Nettverket) var møtt opp for å gi statsråden blomster og en «mest mulig maislignende kake». Vidar Helgesen (H) var skjønt enig:

– Dette er en historisk dag, sa ministeren.

Linjeskifte

Etter en vinter med anklager om manglende vilje til å skjære gjennom i den betente ulvestriden, gjorde Helgesen nettopp det i ni saker om såkalte genmodifiserte organismer (GMO).

Forbudet mot den omstridte, genmodifiserte maissorten 1507 varsler et linjeskifte med store ringvirkninger, ifølge daglig leder i Nettverket, Aina Bartmann. Fredag ble det vedtatt i statsråd.

– Regjeringen begrunner avgjørelsen om å forby mais 1507 med etikk. Vedtaket fastslår at etikk- og bærekraftkriteriene i Genteknologiloven kan brukes som selvstendige kriterier og alene legges til grunn for avgjørelser. Sist, men ikke minst fastslår den at dette ikke bare skal gjelde forhold i Norge, men også i utlandet, sier Bartmann.

De få genmodifiserte planteartene Norge har forbudt tidligere, har berørt matproduksjon i Norge og begrunnelsene har vært knyttet til miljø og fare for spredning. Dette har også vært linjen Miljødirektoratet har lagt seg på i sine helhetsvurderinger og anbefalinger til departementet.

Mais 1507 er genmodifisert for å tåle et sprøytemiddel som er forbudt i Norge og på vei mot å bli faset ut i EU, fordi det påviselig er en fare for folks helse, ifølge Bartmann.

LES OGSÅ: Forbrukerrådet krever bedre merking av mat der dyr har spist genmodifisert fôr

Vanskelig prosess

– Jeg er litt stolt av at vi faktisk har brakt dette til en konklusjon, sa Vidar Helgesen under blomsteroverrekkelsen, for veien fram til vedtak har vært lang og vanskelig.

Regjeringen forbyr også tre rapsarter av miljøhensyn, men godkjenner fem nellikplanter som ikke har med mat å gjøre

Den rødgrønne regjeringen klarte derimot aldri å samle seg om å forby de fire GMOene Helgesen nå forbyr – selv om SV og Sp var uttalte forbudstilhengere. Noen av sakene hadde støvet i skuffen i ti-tolv år. Samtlige arter var EU-godkjent og lovlige fram til regjeringen nå satt foten ned.

Også Kristelig Folkeparti møtte opp på Helgesens kontor for å dele ut ros i går. Landbrukspolitisk talsperson Line Henriette Holten Hjemdal var forberedt på å ta saken til Stortinget, dersom et forbud ikke kom på plass, røpet hun overfor Vårt Land etterpå.

Årsaken til at også de blåblå brukte lang tid før de fattet et vedtak, er ikke uenighet partiene imellom, men at ulike samfunnsinteresser har stått mot hverandre og hensyn til handelsinteresser har stått i veien, ifølge Hjemdal og Helgesen.

– For eksempel har man fryktet sanksjoner mot norsk laks, Helgesen?

– Vi har gjort veldig grundige vurderinger av Genteknologiloven, også opp mot internasjonale regler – EØS, WTO – og mener vi er på handelsrettslig trygg grunn her, svarer ministeren.

LES OGSÅ: – Genredigering kan redde verden

Alle roser alle

Hjemdal er glad for at regjeringen nå sier nei til import av mat som er produsert med et sprøytemiddel «som vi ikke ville bruke her i Norge».

For KrF er det dessuten er stort gjennomslag at regjeringen lar etikk som eget kriterium få veie tyngst, sier hun.

– Å vektlegge etikkriteriet, slik du nå gjør, vil vel danne presedens, Helgesen?

– Ja. Men vi må gjøre en konkret vurdering og vekting av kriteriene fra sak til sak.

Selv roste klima- og miljøministeren det store og brede engasjementet fra sivilsamfunnet – representert ved Nettverket for GMO-fri mat og fór – og understreket betydningen dette har hatt for at etikkriteriet ble vektlagt:

– Miljøkriteriet er en hovedstolpe i lovgivningen. Vi har forankret de beslutningene som det er mulig å forankre der. Så har lovgivningen også en mulighet til å vektlegge etiske hensyn. Det kriteriet har vi nå tatt i bruk, fordi vi mener det reflekterer holdningen til et bredt poltiisk flertall og i sivilsamfunnet. Vi skal ha en restriktiv politikk, sa Helgesen, som også ser næringsmuligheter i å profilere Norge som en GMO-fri matprodusent.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter