Nyheter

Protesterer mot ‘reformasjons-propaganda’

Katolikk og reformasjonsforsker kritiserer Den norske kirke for å drive historieforfalsking når de presenterer reformasjonen. – Urimelig påstand, mener professor.

– Det verste er påstanden om at folk fikk direkte tilgang til nåden først etter reformasjonen. Det er det samme som å si at det var først da man fikk en skikkelig gudstjeneste, sier høgskolelektor og forsker Sigurd Hareide (bildet).

Kirkehistoriker Sigurd Hareide er kritisk til informasjonen om overgangen fra katolsk til luthersk kirke i Norge.

Han jobber med lærerutdanning og reformasjonsforskning ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I NRK-programmet Verdibørsen i forrige uke tok han bladet fra munnen og anklaget Den norske kirke for å «drive reformasjonspropaganda».

«Fremmer fordommer»

­Hareide går hardt ut mot profildokumentet for markeringen av reformasjonsjubileet, som Kirkerådet i Den norske kirke står bak. Her hevdes det at «reformasjonen har gitt oss Bibelen, gudstjeneste, salmesang og trosopplæring på morsmålet. Slik kan alle ha direkte tilgang til Guds ubetingede nåde».

– De påstår at også trosopplæringen var på latin, ikke bare gudstjenesten. Hva mener de med dette? At prekenen var på latin? At prestene underviste på latin? Dette er det ikke dekning for i kildene, sier Hareide, som er katolikk, men presiserer at han uttaler seg som forsker.

Han mener kirken «fremmer fordommer i stedet for å formidle forskning».

– Det er helt legitimt å reklamere for markeringen. Problemet er når de bruker propaganda fra 1500-tallet til å gjøre det.

Hareide mener forestillingen at Luther – i motsetning til Den katolske kirke – framholdt at «nåden er gratis», er en «klisjé».

– Også Den katolske kirke ville­ jo si at nåden var gratis. En av grunnene til at man avviklet blandingen av pengetransaksjoner og avlat i løpet av 1500-tallet, var at man ville tydeliggjøre ­dette, sier han til NRK.

LES PÅ VERDIDEBATT.NO: – Forestillingen om den uforståelige middelaldermessen rimer ikke med historiske kilder

«Må nyanseres»

Professor i kulturhistorie ved Det teologiske menighetsfakultet, Kristin Bliksrud Aavitsland, er enig i mye av det Hareide påpeker.

– Dette er i grunnen en reprodusering av historien som er blitt gjenfortalt i 500 år, sier hun, og forteller at det var mye kristen litteratur på folks morsmål, lenge før reformasjonen.

Hun minner også om at man i Norge ikke fikk Bibelen på morsmålet ved reformasjonen.

– Vi brukte dansk i et par hundre år først. Det som skjedde var altså egentlig det motsatte – morsmålet forsvant fra kirka, sier hun.

Ifølge historikeren er trenden i reformforskning å vise ­kontinuitet.

– Forskere er opptatt av å vise at mye var som før, også etter reformen. Bruddet må nyanseres, sier hun.

Uenig

Professor i norsk kirkehistorie, Hallgeir Elstad, mener Hareide løfter frem flere viktige nyanseringer. Han vil likevel ­legge vekt på det folkelige ­aspektet med reformasjonen. Der er han uenig med Hareide.

– Det handler om at du har ­direkte tilgang til Gud. Luther ser nåden alene, den kommer alltid først. Den er en gave til oss mennesker. Dette er en teologisk forskjell vi ikke skal forkludre eller minimalisere, sier han.

Elstad mener «det er viktig at kirken presenterer ting riktig», men sier likevel han synes det er «urimelig å kalle det historieforfalskning».

– Når man skal gjøre det enkelt kan det lett bli litt upresist.

Det har vært en rekke markeringer av reformasjonsjubileet, også i Norge. I mars arrangerte Bjørgvin bispedømme Lutherfestdagene, med kirkens øverste ledelse, samt statsminister Erna Solberg, tilstede.

«En annen vei»

Flere markeringer har også vært i samarbeid med Den ­katolske kirke. Høsten 2015 kom den norske utgaven av rapporten Fra konflikt til fellesskap, utgitt av den luthersk- katolske enhetskommisjonen. Det er også laget en felles liturgi for slike økumeniske markeringer. Sigurd Hareide mener Den norske kirke «går en annen vei med sitt profildokument».

– Man gjør det vanskelig å leve opp til sine internasjonale forpliktelser, sier Hareide.

Han er overrasket over at ­kirken ikke har svart på kritikken hans, som også ble formulert i en kronikk i Vårt Land tidligere denne måneden.

– Jeg vet fortsatt ikke om de syns dette er et utmerket dokument, eller ser problematikken, sier han.

– Det var nødvendig med forenkling i profildokumentet om reformasjonen, mener Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd i Den norske kirke.

Generalsekretær for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy (bildet), sier at det var nødvendig med forenkling i profildokumentet om reformasjonen.

– Dette gjelder én setning. Vår intensjon har aldri vært at denne setningen skal inneholde hele historien. Hareide leser dette­ som en kritikk av den ­katolske messen i middelalderen. Det har ikke vært vår tanke. Det er ingen tvil om at nåden også ble formidlet i katolske messer.

Hun svarer også at påstanden om at «reformasjonen har gitt oss Bibelen, gudstjeneste, salmesang og trosopplæring på morsmålet» var ment som et blikk på den globale situasjonen.

– Vi har lagt oss nært opp til det lutherske verdensforbunds globale tilnærming når vi har planlagt markeringen. Når vi understreker morsmålets ­betydning, mener vi globalt sett. Vi er også fullstendig klar over at prestene ikke prekte på latin før reformasjonen. Det er en feiltolkning å lese én setning som en lang, historisk forklaring.

«Ikke vond vilje»

Sigurd Hareide mener kirken burde ha skjønt at det var problematisk å formulere seg slik de gjorde i profildokumentet.

– Jeg tror ikke de har gjort det med vond vilje, men man har åpenbart ikke forholdt seg til moderne reformasjonsforsk­ning eller økumenisk dialog
da de skrev dette. Jubileer kan være en vanskelig sjanger, og det er lett at det blir en festtale i stedet for faktisk informasjon, sier han.

religion@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter