Vigsels-nekt kan ende i retten

Tre menigheter i Den norske kirke har så langt satt foten ned for at homofile og lesbiske par skal få lov til å gifte seg i kirkene i de aktuelle soknene. I gårsdagens avis skrev vi at menighetsmøtet i Nærbø på Jæren med stort flertall vedtok at den nye liturgien ikke skal tas i bruk «for vigsel i våre kyrkjer.»

LES MER: Menigheter vil selv si nei til vigsel

Tidligere er det gjort tilsvarende vedtak i Eiken i Vest-Agder og i Kautokeino – stikk i strid med Kirkemøtets vedtak i januar.

LES MER: Vil stenge kirkedøren for homofile som vil gifte seg

Advokat Johan Haga er ikke i tvil om at Kirkemøtet i denne saken har brutt kirkeloven. Til Jærbladet påpeker han at det ifølge Kirkeloven er det enkelte menighetsmøte som skal avgjøre «saker om innføring av gudstjenstlige bøker i kirken».

– Kirkemøtet eller biskopen har ikke noen myndighet til å overstyre menighetsmøtet. Det de i så fall må gjøre, er å få reist sak mot den enkelte menighet og få dømt vedtaket ugyldig. Hvis de mener at menighetsmøtet har tatt feil av jussen, må de gå til sak og få dømt menighets-
møtets vedtak ugyldig, sier 
advokat Haga.

Frank Grimstad, KAs administrerende direktør har i vår deltatt på en rekke regionale møter for kirkeverger. Der har spørsmål om liturgivedtaket, medarbeideres samvittighetsfrihet og 
menighetsmøtets rolle blitt et tema.

Noen kirkeverger har tolket Grimstad som om han ikke er enig i lovfortolkningen som Bispemøtet og Kirkemøtet har lagt til grunn i denne saken. Men Grimstad mener han da er blitt feiltolket.

– KA har som organisasjon ikke ment noe verken om selve liturgivedtaket eller om hvordan kirkelige myndigheter har fortolket lover og regler i denne saken,, sier Grimstad.

– Jeg konstaterer at det er uenighet om hvordan man skal forstå menighetsmøtets rolle og myndighet. Det er ikke min oppgave å si hva som er rett og galt her. Kirkemøtet opptrer nå som kirkelig lovgiver, og da må man forholde seg til deres fortolkning av sine egne vedtak. Hvis man er uenig, får man prøve dette rettslig.

Rettens vei. Frank Grimstad minner om det som skjedde etter at Den norske kirke på 1980-tallet innførte nye liturgier. Da gikk lokalmenigheter rettens vei.

Til forskjell fra den gang da Kongen hadde myndighet til å vedta og innføre liturgier, er Den norske kirkes forståelse nå at denne myndigheten etter endringen av stat/kirke-relasjonen, er lagt til Kirkemøtet.

Kirkeloven som snart blir erstattet av ny kirkelig lovgivning, slår fast at det er menighetsmøtet som skal ta stilling til innføringen av nye ­liturgier. Men kirkeledelsen har likevel slått fast at ingen menighet kan overprøve Kirkemøtets liturgivedtak.

I Bispemøtets «Veileder til ny vigselsliturgi» står det blant annet at «den nye liturgien er ikke et valgfritt alternativ som menighetsmøtet kan vedta at skal brukes eller ikke brukes, jf kirkeloven paragraf 11, men en ordinær liturgi som innføres i alle sokn».

– Kirkemøtet har fattet sitt vedtak og Bispemøtet har laget sin veiledning. Det er den fortolkningen av jusen som ligger til grunn nå. De problemer som oppstår bør løses så klokt som mulig i dialog mellom bispedømme og lokalmenighet, sier direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet.

Smittsomt?– Hittil har tre menigheter sagt nei til vigsel i «deres» kirker. Ser du en fare eller mulighet for at dette vil spre seg til andre menigheter?

– Det har jeg ingen formening om. Men vi antar at det i praksis vil være aktuelt med såpass få vigsler av likekjønnede par, at dette ikke er et uløselig problem, svarer Johnsen.

LES MER: Åpen folkekirke-leder: - Dere kan stole på oss

Nærbø menighetsråd vil be Stavanger bispedømme klargjøre 
hvordan de skal forholde seg til vedtaket på menighetsmøtet.

– Når vi får saken på vårt bord vil vi forholde oss til den. Liturgien er innført av Kirkemøtet også i Nærbø, sier stiftsdirektør Jorunn Kraft Vistnes i Stavanger bispedømme.