Nyheter

KrF­ - partiet uten kronprinsesser

KrF har gjennom alle år hatt en rekke kvinnetalenter. Men så blir de borte. – Det er Kristelig Folkeparti, ikke kvinnene som taper, sier Elisabeth Løland.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I dag åpner KrFs landsmøte. Lørdag velges Knut Arild Hareides kronprins, tidligere KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad, til ny nestleder i en alder av 31 år.

Men hvor blir det av kronprinsessene? Svaret er at KrF fomler dem bort, mener sentralstyremedlem Elisabeth Løland:

– Det er mange dyktige kvinnene i KrFU, men de forsvinner på veien. Partiledelsen forsøker å gi unge kvinner muligheten, men det siste året har vi gitt slipp på noen veldig dyktige kvinner, sier dem tidligere KrFU-lederen.

LES OGSÅ: Knut Arild Hareide vil tenke nytt om regjering dersom de rødgrønne får flertall

KrF taper

Hun viser til at tre fylker nylig har vraket «veldig dyktige unge kvinner»:

KrFU-leder Ida Lindtveit (25) tapte topplassen i Akershus med klar margin til fylkesleder til Ingunn E. Ulfsten (48).

Tove Welle Haugland (27) tapte nominasjonskampen i Vest-Agder mot Hans Fredrik Grøvan og Torhild Bransdal – begge i sekstiårene.

Ingvild Ofte Arntsen tapte nominasjonskampen i Oslo KrF mot Oddbjørg Minos i Oslo (48)

Dette er ingen ny trend i KrF. Gjennom flere tiår har KrF mistet flere av sine yngre kvinner, ­etter at de forlot ungdomspartiet.

– Alle sier at de skal løfte fram unge kvinner, men alle fylkeslagene tenker at det får et annet fylke ta seg av. Ofte er det eldre kvinner, ikke menn, som står i veien. Disse unge får eksplisitt eller implisitt beskjed om å vente på tur, sier Løland.

Hva er konsekvensen for KrF?

– Dette er talentfulle kvinner, som raskt får andre muligheter. De stiller seg ikke i kø når KrF ikke griper muligheten til å sikre seg dem. Det er KrF, ikke kvinnene som taper, sier Løland.

Ida Lindtveit bekrefter at det eksisterer en køkultur i partiet:

– Det er en ærlig sak å stille og stemme mot meg, men etter at jeg hadde tapt nominasjonen i Akershus fikk jeg ofte tilbakemelding om at «du har lang tid foran deg og får mange nye sjanser». Men kanskje får man ikke det, kanskje er dette tiden man følte var riktig. Hvis det er holdningen, så får man ikke mange inn i partiet når de er unge, sier KrFU-lederen.

LES OGSÅ: «Skal du ikke ha barn de neste to årene? Skal du stille nå?»

Kartlegging

Sommeren 2015 la Hilde Ekeberg, sentralstyremedlem og stortingskandidat for Oppland, fram en rapport om KrFs kvinnearbeid som viste at både unge og voksne kvinner er i mindretall:

Få kvinnelige toppkandi-­dater i fylker med sikker stortingsplass.

Underskudd av kvinner i ­lederposisjoner og som listetopper, særlig lokalt.

Ekeberg sliter med å komme på kvinner som har fått maktposisjoner etter KrFU-tiden. Et unntak er Rebekka Rosland, som er byråd i Bergen.

– Vi har mange kvinner i partiapparatet, men må være enda mer eksplisitte på å rekruttere dem inn i lederposisjoner, sier hun.

Mer spesifikt behøver partiet en mekanisme for å fange opp kvinnene som tar seg en pause etter KrFU-tiden, mener politikeren.

– Holdninger om unge kvinner i maktposisjon – og hos unge kvinner selv – lar seg ikke ­endre over natta. Løsningen er ikke mer spennende enn å mase om dette hele tiden, sier hun.

LES OGSÅ: Knapt en kvinne i moskéstyrene

Kvotering

Siden landsmøtet i 2015, har KrF endret valgordningen til sentralstyret, slik at det blir lettere for nominasjonskomiteen å tenke alders- og kjønnssammensetning. KrF kjønnskvoterer ved sentralstyrevalg: Ingen av kjønnene skal ha en mindre andel enn 40 prosent.

Ida Lindtveit er fornøyd med at Hilde Ekeberg og Tove Welle­ Haugland er nominert til fast sentralstyreplass, og synes sammensetningen er god.

– Jeg tror den største jobben ligger i fylkene og lokallagene, men det skjer ikke uten at ledelsen holder trykket oppe.

Gjør den det?

– Ja, det tas på alvor, men det kunne vært bedre.

Verken Lindtveit og Ekebeg tror holdningene er enestående for KrF blant de politiske partiene.

På spørsmål fra Vårt Land svarer imidlertid Ekeberg at hun tror den kristelige forankringen i KrF kan gi noen ekstra utfordringer:

– Mange kommer fra menigheter der det er veldig kjønnsstereotype forventninger til folk og kanskje til arbeidsfordeling mellom kjønnene, sier Ekeberg.

LES OGSÅ: Ap flørter med KrF – SV kan skvises ut

Opprør mot signalsaker

Vårt Land har snakket med flere­ kvinnelige kilder som ­ønsker å være anonyme. Flere av dem peker blant annet på at rommet kan bli for trangt for kvinner, og at mange av dem forlot partiet heller enn å utfordre det:

– For unge kvinner er det ­utfordrende å jobbe opp mot Stortinget, når de blir assosiert med enkelte tradisjonelle verdistandpunkt. For eksempel at en nemnd skal avgjøre om du får abort, og at homofile skal få gifte seg. For enkelte blir dette belastende, og slutt et spørsmål om det er verdt det. Dersom de utfordrer grunnfjellet i enkelte signalsaker, blir de plassert i bås som radikale, sier kilden.

Det blir også pekt på partikultur «rundt om i landet» er en årsak til at unge kvinner ikke blir nominert – særlig i fylkeslagene.

LES OGSÅ: Få kvinner i pinsetoppen

Kvinner i regjering

Jeg har ikke noen dårlig samvittighet for arbeidet vi har gjort på dette området, sier Knut Arild Hareide, på spørsmål om hva han konkret har gjort for å bygge opp og løfte fram kvinnelige profiler.

– Vi har mange dyktige kvinner i partiet, vi har gitt dem muligheter, og de har preget politikken i min tid som leder sier Hareide.

Han viser blant annet til nestlederne Bollestad og Eriksen, landbrukspolitisk talskvinne Line Henriette Holten Hjemdal, samt avtroppende sentralstyremedlem Elisabeth Løland.

– Hvis vi kommer i regjering, vil det være viktig å løfte unge kvinner. Da vi satt i regjering fikk vi løftet flere kvinnelige profiler enn vi har gjort i disse årene.

Men er det ikke tankekors de ikke blir værende lenger i partiet?

– Vi ønsker selvfølgelig det, men vil understreke at det også er naturlig at unge mennesker også søker erfaringer utenfor politikken, slik tidligere KrFU-leder Emil André Erstad valgte.

– Da Elisabeth Løland var nominert til sentralstyreplass i 2013 ble hun spurt om faren for at hun skulle få barn gjorde henne uegnet til sentralstyreplass. Har dere et problem?

– Vi har ikke lykkes godt nok når styrkeforholdet fortsatt er sånn at det er flest menn, som har en del av de mest profilerte posisjonene. Men vi har ganske mange kvinner, og som et lite parti er vi sårbare. Det avhenger også av utjevningsmandater og partiets prosesser lokalt, sier Hareide.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter