FpU fremmer granskningen av moskeene i Norge i et resolusjonsforslag før Fremskrittspartiets landsmøte i begynnelsen av mai:
«I dag følger norske myndigheter nøye med på hvilke ytringer som fremmes på ulike nettforum, vurderer om det kan medføre en reell trussel for det norske samfunnet. Men vi har liten oversikt over hvilke holdninger som vokser frem i lukkede islamske trossamfunn».
Målet er å finne ut om de er «en radikaliserende arena for potensielle ytterliggående islamister».
LES MER: Refser moskéjakt
Flest fredelige
– De fleste er fredelige trossamfunn, men hvis vi finner en moské som forkynner noe som fører til radikalisering, vil PST og politiet kunne gå inn og bryte opp ekstreme miljøer, sier FpU-formann Bjørn-Kristian Svendsrud.
Resolusjonsforslaget viser til at Danmark har utført en ideologisk kartlegging av sine moskeer.
– Det er lov å ha ekstreme holdninger. Hvilke kriterier skal det måles mot?
– Ja, vi har religions- og ytringsfrihet. Vi vil ha info om radikalisering og veien til ekstremisme og terror. Eks-islamister sier at moskeer er en rekrutteringsarena. Det metodiske overlater jeg til fagfolkene, sier Svendsrud.
LES OGSÅ: Urealistiske forventninger til moskeer om å stoppe radikalisering
Regner med flertall
Moderpartiets innvandringspolitiske talsperson, Mazyar Keshvari, regner med flertall for forslaget, siden det er i tråd med Frps politikk og tidligere vedtak.
– Er det ikke vel drastisk å skjære alle over en kam?
– Nei. Syria-farerne har vært i kontakt med flere moskeer og når det er imamer som åpenlyst hyller terror og terrorister så må man kartlegge omfanget og konsekvensene. Vi kan ikke med åpne øyne finansiere og legge til rette for ekstreme organisasjoner og krefter, sier Keshvari.
LES OGSÅ: Frp-representant krever statlig halal-godkjenning
Får motbør
Seniorforsker Cora Alexa Døving ved Holocaustsenteret synes derimot at forslaget høres urealistisk ut. Hun mener det stigmatiserer den muslimske minoriteten i Norge.
– Skal man overvåke fredagsprekenen på jakt etter ekstreme ytringer, høres det naivt og mistenkeliggjørende ut. Fredagsbønnen er et åpent rom der mange lytter. Og man bør ha mye sterkere indiser på at imamer forkynner ekstreme holdninger først.
Hun sier det har vært få indikasjoner på at det foregår radikalisering i moskeene.
– Da bør man heller overvåke fengslene, der mange av de som har utført terrorhandlinger i Europa ble radikalisert, sier Døving.
LES OGSÅ: Vil ha gransking av norsk terrorist
Westgate
I 2015 advarte både forsker Ånund Brottveit ved KIFO Kirkeforskning og daværende generalsekretær i LIM-nettverket, Sylo Taraku, mot å tro at løsningen på all radikaliseringsproblematikk ligger i moskeene og deres lederskikkelser. Forventningspresset fra politikere og media står ikke i stil til makten de har over ungdommene, og langt fra alle unge går i moskeen.
– Det er veldig mye empiri på at moskeer er et ledd i radikaliseringsprosessen. Mønsteret er at de først er aktive i debattfora, så oppsøker moskeene og har samtaler, sier Keshvari.
Han viser særlig til NRK Brennpunkts dokumentar «Terroristen fra Larvik», om Hassan Dhuhulow som ble sentral i terrorangrepet på Westgate-kjøpesenteret i Nairobi i 2013.
– Hvordan kan dette gjøres uten å bryte lov og menneskerettigheter, eller ende med et slags meningspoliti?
– For eksempel ved å kartlegge hva slags bånd og tilknytning ekstremister har hatt til moskeer, og moskeenes rolle i radikaliseringen. Det kan gjøres ved å gjennomgå dokumentarer, etterforskninger, åpne fora. Der kommer det klart fram hva ulike moskérepresentanter har klart å lire av seg opp gjennom årene, sier Keshvari.