Denne saken ble først publisert 31. mars 2017.
Wouter Bauman ser utover Rotterdams tak. Sju etasjer oppe peker han utover forretningsstrøket Schieblock, hvor vi er. Regnet høljer ned, men han er like blid. For her på taket skal det snart bli grønt igjen.
Bauman er sjefsgartner for Europas største tak-grønnsakshage, DakAkker. Hagen ligger midt i Rotterdams forretningsstrøk.
Hver fredag i sesongen kommer entusiaster for å holde hagen i orden. Det er så populært å bruke tida si her, at det er venteliste på å være frivillig.
Dueskitt
DakAkker åpnet i 2012. Året før flyttet miljøsenteret, der Wouter Bauman jobber, inn i kontorbygget i Rotterdam. Da var taket nesten ødelagt og neddynka med dueskitt.
– Vi er jo et miljøsenter, tenkte vi. Vi må jo ha grønt tak!
De slo seg sammen med naboen, arkitektfirmaet ZUS, og satte i gang. Året etter, da de åpnet, var interessen så stor at de måtte dele de 80 mediene som kom i tre grupper. Det var ikke plass til alle samtidig, forteller han.
– Det er viktig å sjekke om takene er sterke nok, men det er de fleste. Man trenger ikke så tjukke lag med jord for å dyrke grønnsaker. 20-40 centimeter holder, sier Wouter.
LES OGSÅ: Myndighetene i Marokko gjør landets moskéer grønne.
Spiselige blomster
Nå er de inne i sin sjuende sesong, og de har erfart at ikke alt vokser like lett på toppen av Rotterdams tørre og forblåste tak. Og at for eksempel poteter, som de dyrket det første året, ikke er verdt innsatsen. Da de satte i gang med sesong nummer to, spurte de kokker på restauranter i nærheten: Hva er dere interessert i at vi dyrker, som dere kan bruke? Svaret var blant annet spiselige blomster.
– I sesongen kommer kokkene om morgenen og plukker det de trenger. Det er smart, fordi blomstene er så skjøre, og visner eller blir ubrukelige etter en lang kjøretur. Nå kan kokkene hente ferske, spiselige blomster fra taket og gå ned, rundt hjørnet, til restauranten. Det er kortreist, det.
Urter
– Her skal vi ha solsikker, sier Bauman og peker mot kanten av taket. – De vokser seg høye og synes fra gateplan hvis du ser opp. Det blir fint.
Han trasker langs brungrå rader og finner fram til hvitløken de planta i fjor. Nå er de små, grønne spirer i regnet. Urter, rødbete, gulrøtter, reddik, løk, purre, squash, rabarbra og gresskar vokser snart opp når sommeren tar tak i Rotterdam. Da er arbeidsdagen hans her oppe.
Om vinteren er jobben å være rådgiver for Rotterdam i miljøspørsmål. DakAkker er avhengige av inntekter for å holde prosjektet gående selv om de delvis er støttet av byrådet, så samarbeidet med bydelens restauranter er viktig. Kafé, kurs, omvisninger og utleie gir også penger i kassa. Flere har spilt inn reklamefilm her.
LES OGSÅ: Slik går det når europeisk hagemote møter nordnorsk klima.
Svarte, varme tak
Det er pent, men det er også nyttig med grønne tak. Det gir mer plass i trange byer, tar av for vannet når det regner mye og oversvømmer kloakken.
– Dessuten blir svarte tak glovarme om sommeren, noe som merkes godt i byene. Grønne tak demper temperaturen.
Wouter er overbevist om at dette er framtida for byene. Og de samarbeider med lignende prosjekter i Belgia, Hong Kong og Danmark. Denne helgen var initiativtagerne bak den danske takfarmen ØsterGRO i Oslo for å gi folk, både profesjonelle utbyggere og private kurs i hvordan få det til. De driver et 600 kvadratmeter stort taklandbruk midt i København.
Vinn-vinn i høyden
– Å dyrke på takene er en vinn-vinn-situasjon. Helene Gallis i Nabolagshager vil opp på takene i Oslo å gjøre dem grønne.
Det er mange grunner til at takdyrking i byene er viktig. Arealene er knappe, det finnes ikke lenger plass på bakkeplan. Derimot er det mange store tak som ingen bruker til noe som helst, tilgjengelig. Hele 14 millioner kvadratmeter, bare i hovedstaden, har Bymiljøetaten regnet ut.
– Så potensialet er enormt. Ikke minst fordi takflatene har så fantastiske solforhold – en luksus i stadig mer trangbodde byer, sier Helene Gallis. Hun er leder for Nabolagshager, et urbant senter for dyrking, byøkologisk innovasjon og grønt nærmiljøengasjement.
– Vi produserer mye kvalitetsmat her til lands, men mye kjøres og flys inn fra Sør-Europa og enda fjernere himmelstrøk. Med mer matproduksjon i byen der forbrukerne bor, kan vi tilby ureiste nisjeprodukter og gode smaksopplevelser.
Hun mener det er viktig å få fortgang i å utnytte takflatene for å få en grønnere by.
– Vi ser at arkitekter og landskapsarkitekter ofte har de riktige visjonene og tegner inn flotte grøntanlegg når bygg skal planlegges. Her ser de for seg at naboer skal møtes over gulrotdyrking og tomathøsting, men har sjelden tenkt særlig over hvordan dette skal foregå i praksis. Skal driften av borettslagets grøntanlegg skje på dugnad, og har beboerne faktisk tiden og kunnskapen som trengs for å få det til? Det samme gjelder takhager som planlegges på næringsbygg, mange forventer at dette skal være tilnærmet vedlikeholdsfritt.
– Men vi som har erfaring med dyrking vet at dette krever tid, omsorg og ikke minst kompetanse, understreker hun.
Tak for Maten
I fjør etablerte de «Tak for Maten» – et forsøk på taket av et kontorbygg i hovedstaden. Der testes forskjellige jordblandinger og hvilke planter som trives i vinden i syvende etasje. De prøver seg på litt sjeldnere planter som kan komme til nytte i en kafé eller kantine i et bygg med takhage, for eksempel spiselige blomster, som på takhagen i Rotterdam.
– I fjor hadde vi dessuten tre verpehøns på taket, i år bygger vi et større hønsehus og får på plass et drivhus.
Ikke bare pent. Helene Gallis påpeker nytten av jord på taket når det gjelder regnvann. Regler for overvannshåndtering pålegger at alle må ta hånd om overskuddvann på sin egen tomt. Det betyr at gårdeiere må finne nye metoder for å håndtere dette. Med en takhage vil regnet sildre inn i jorda, som suger det til seg som en svamp, og slipper det sakte ut. I stedet for at regnet renner rett ned på gata.
– Å dyrke på takene er en vinn-vinn-situasjon, mener Gallis.
– Vi bor stadig mer trangt, derfor blir ledige arealer mer verdifulle. Det er kontraproduktivt og la de områdene stå ubrukt. Både politikere, utbyggere og folk vil ha det. Dermed skapes gode bomiljøer og en grønnere by, sier hun.
– Det henger også sammen med at vi bruker byene på en annen måte enn før. Friluftsliv er ikke bare å dra ut av byen og inn i skog og mark, men å ta i bruk grønne lunger der vi bor.
SE VIDEO FRA TAKHAGEN: