Hun søkte tilflukt fra barnevernet i kirken

– Jeg følte meg som en flyktning i eget land, uttalte en anonymisert trebarnsmor fra Ålesund til VG på søndag.

Sammen med datteren har 
hun siden 13. februar vært i kirke­asyl i Spjelkavik kirke i Ålesund. ­Moren frykter barnevernet skal fullbyrde sitt vedtak om å tilbake­føre datteren til barnefaren. Han har i retten fått medhold om å få med seg barnet til det søreuropeiske landet hvor han bor – og hvor hele familien tidligere har hatt bosted.

LES OGSÅ: Syrere i kirkeasyl: – Sjokkert over Norge

Kan bli flere saker

Trolig er kvinnen den første asylanten i en sak fra nyere tid som ikke dreier seg om oppholdstillatelse­ i Norge,­ ifølge generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal.

Det var i 1993 i Tromsø at kirke­asylene oppstod i moderne­ tid i Norge. Da skulle Norge ­returnere en stor gruppe kosovoalbanske flyktninger. Siden 90-tallet har mange menigheter og kirkesamfunn møtt mennesker som har ­oppsøkt kirkerom for hjelp og beskyttelse.

– Alle sakene jeg kjenner til har dreid seg om mennesker som har fått avslag på oppholdstillatelse i Norge. Kirkeasyl er imidlertid for alle som trenger beskyttelse, men det tror jeg få har vært oppmerksomme på, sier Refsdal.

Saken i Spjelkavik kan muligens åpne opp for at også andre grupper vurderer å gå i kirk­easyl som en midlertidig løsning, tror han.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

Menneske i nød

I Spjelkavik kirke var det aldri et alternativ å avvise kvinnen, ifølge leder i Spjelkavik menighetsråd, Ketil Hjelset.

– Vi har handlet ut ifra ett perspektiv, og det er at kirken er åpen for alle. Det har gjort at vi har tatt imot et menneske i nød, sier Hjelset til VG.

Fra før har kvinnen to sønner, som for kort tid siden kom til Norge. I begynnelsen av ­februar ble de hentet på skolen av barne­vernet og faren. I dag vet ikke kvinnen hvor barna er. Dagen kvinnen gikk i kirkeasyl skulle hun egentlig vært i et møte med barnevernet angående sin datter, skriver VG.

LES OGSÅ: – Kirken er ikke mer hellig enn en do

Ingen løsning

Menighetsrådsleder Hjelset sier at de ikke har tatt stilling i den aktuelle barnefordelings- og bortføringssaken. De har heller ikke tatt en vurdering av hvorvidt denne saken kan åpne opp for liknende tilfeller i andre menigheter.

– Dersom vi skal tenke over mulige utfall og caser, blir vi så redde at vi ikke får gjort noen ting, sier Hjelset til Vårt Land.

– Nå har mor fått et friminutt til å tenke over situasjonen. Vi er mest bekymret for jenta som går på skole. Vi prøver derfor å hjelpe til for å lette hverdagen hennes litt, blant annet med ­undervisning og fritidsaktiviteter for henne i kirken, sier Hjelset, som understreker:

– Kirkeasyl er ingen løsning på problemet, og det er ingen god situasjon.

LES OGSÅ: Justisministeren: Flere kirkeasylanter kan bli hentet

Akutt livskrise

General­sekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Berit Hagen Agøy, sier at den aktuelle saken i prinsippet ikke er annerledes enn andre kirkeasylsaker.

– Menigheten tar ikke stilling til asylantens sak, men skal gi omsorg og hjelpe vedkommende til å realitetsorientere seg og til å ta kontakt med relevante fagmiljøer og myndigheter. Kirkeasylet i seg selv løser ikke saken. Den må løses på ordinært vis, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

– Var det saker som dette, altså barnefordelings- og bort­føringssaker, som var meningen med kirkeasyl?

– Den eneste «meningen» med kirkeasyl er at kirken ikke kaster ut mennesker i nød som søker midlertidig tilflukt og beskyttelse i en akutt livskrise.

LES OGSÅ: Historien om hvordan kirkeasylet oppstod i Norge

Regler om meldeplikt

– Hva gjør menigheten den dagen de får en barnevernssak i fanget, som for eksempel innebærer vold mot barn?

– Når det gjelder overgrep mot barn, finnes det egne regler om meldeplikt, skriver Agøy.

Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, kommenterer kirkeasyl-situasjonen i Spjelkavik, slik:

– Det er en uholdbar situasjon.

Ifølge henne er bispedømmet i dialog med både menigheten og kvinnen om veien videre.

LES OGSÅ: Slik avsluttet Danmark kirkeasyl-ordningen